Hopp til innhold

- Nordmenn kan ikke feire Halloween

Norske barn og ungdommer tror hærverk og forsøpling er en del av Halloween-feiringen fordi de ikke vet hva skikken egentlig går ut på, sier forsker.

Vampyr (Ill.)

Norske barn vet ikke hvordan Halloween egentlig skal feires, sier forsker.

Foto: colourbox.com / colourbox.com

Det er nå rundt 15 år siden skikken antas å ha kommet til Norge for første gang, men en feiring som i USA er en familiebegivenhet og en hyggelig affære, har fått langt fra de samme rammene her til lands.

Hvert år får politiet melding om hundrevis av tilfeller av skadeverk og plagsom oppførsel, og flere eldre mennesker forteller at de gruer seg til den beryktede kvelden.

Les også: Travel natt for politiet

Quiz: Test dine kunnskaper om Halloween her!

Forstår ikke reglene

– Halloween har ingen røtter i Norge, og derfor er det få som egentlig vet hva det går ut på, sier folklorist og Sifo-forsker Virginie Amilien til nrk.no.

Les også: Går mann av huse for å kjøpe Halloween-kostymer

Særlig hærverket er et eksempel på dette, etter som norske barn gjerne ser utkledde barn i amerikanske filmer kaste egg, uten at de forstår hvorfor det er «lov» eller ikke lov å gjøre det.

– Her i Norge er det for eksempel svært få som har fått med seg regelen om at de som vil ha besøk lar utelampen være tent, mens de som ikke ønsker besøk slukker den. Da må man også respektere det, forklarer Amilien.

Les også: Hjelp, det er Halloween!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Halloween-feiring i Bodø

I flere uker før Halloween er kostymer og effekter på plass i butikkene.

Foto: Susanne Lysvold / NRK

Nett-TV: En misjonsforening på Sunnmøre protesterte mot Halloween-feiringen i 2001

Forventer godteri

Hun synes det både er fascinerende og skremmende å se hvordan skikken har utviklet seg i Norge. En annen ting mange norske barn har gått glipp av, er at «knask eller knep» handler om å gi og få.

– Her til lands forventer barna å få noe uten å gi tilbake. Slik er ikke den originale skikken i USA.

Sifo-forskeren skrev for fem år siden en kronikk om Halloween-feiringen i Norge sammen med kollega Mari Rysst. På den tiden hadde de inntrykk av at skikken kom til å forsvinne like fort som den hadde kommet.

Les også: Skremt av Halloween-gjeng

– Grunnen til det, er at det ikke fantes noen rammer rundt feiringen i Norge. Men det har vist seg å være et offensivt marked der ute, som selger mye og forbereder seg i god tid. Flere butikker selger billige effekter som er tiltrekkende for barna, sier Amilien.

Hun tør ikke svare på om Halloween er en tradisjon som er kommet for å bli, men håper at ytterligere forskning skal gi flere svar rundt nordmenns holdninger til skikken.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Øker i omfang

Thomas Angell

Thomas Angell i HSH tror Halloween bare vil bli større og større.

Foto: HSH

Thomas Angell, direktør for handel i Handel- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH), ser derimot tegn på at feiringen stadig øker i omfang.

– Det er ingen tvil om at tradisjonen med å feire Halloween har fått fotfeste, selv om det fortsatt er en relativt ny anledning i Norge, sier Angell til nrk.no.

I 2006 anslo HSH at nordmenn kjøpte Halloween-godteri for mellom 50-100 millioner kroner i året. Angell tror tallene er enda høyere i år.

Les også: Tjener fett på Halloween

Over 100 mill.

– Vi kan jo ikke med sikkerhet si hva nordmenn bruker på Halloween-effekter, ettersom det er vanskelig å isolere dette salget. Men dersom anslaget fra 2006 stemmer, er nok tallet enda høyere i dag, sier direktøren.

Han mener barnehager og skoler er de største markedsførerne av den amerikanske skikken, mens butikkene gjør det de kan ved å henge seg på trenden.

– I den store sammenhengen er det ekstra salget nokså marginalt, men for enkeltbutikker – spesielt lekebutikker, vil det ekstra salget av Halloween-effekter være merkbart.

Les også: Skummel feiring på Bergen museum

Hva synes du om Halloween-feiringen i Norge? Diskutér temaet her!

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad