– Munch var svært inspirert av van Gogh

Utstillingen «Van Gogh + Munch» åpner 9. mai. Ideen om å sette de to mesterne sammen er spennende, synes Sørbø, som gleder seg:

– De er innenfor samme tidsepoke og stil, nemlig ekspresjonismen, men løser dette på forskjellige måter. Det blir en dialog hvor man kanskje får frem ting hos Munch som en ikke har lagt så mye merke til før, og omvendt, forklarer han.

• LES OGSÅ: Van Gogh til Munch-museet

Inspirert

Van Gogh døde før Munch fikk sitt internasjonale gjennombrudd, men ifølge Sørbø var Munch svært inspirert av nederlenderen.

– En ser på Munchs bilder at han har lært mye av Van Gogh, sier Sørbø, og forklarer:

– Du ser det på komposisjonen og fargestrøkene, på måten han får himmelen til å dirre og bevege seg. Tenk på stjernehimlene over Oslo som han opplevde ute på Ekely, der han bodde i sine siste år. Det er akkurat som om hele himmelen spraker og ruller - det er uhyggelig, dystert og vakkert. Det tror jeg han har lært av van Gogh.

(Saken fortsetter under bildet)

Problemer

Munch så sine psykiske problemer som en mulighet til å komme i kontakt med sider ved livet som han ellers var utestengt fra, ifølge Sørbø. Også her var han inspirert av van Gogh, mener han.

Hva nederlenderen led av, er ifølge Sørbø omdiskutert. Schizofreni, bipolar lidelse, og epilepsi har vært foreslått, samt at han var autist. Andre tror han var blyforgiftet etter arbeid i fargehandel.

– Blyet som ble brukt i blyhvitt kunne være farlig og gi en spesiell øyelidelse, som gjorde at man opplevde verden litt «karusell-aktig». Når man ser på van Goghs stjernehimler eller flammende cypresser, kan det nesten se ut som om han har malt ett eller annet litt rart i synsbildet, sier Sørbø, som likevel tror dette handler om kunstnerens måte å se verden på.

Sykdom «på moten»

Det er likevel klare forskjeller mellom kunstnerne:

– Jeg vil si at Munch var mer beregnende og intellektuell. Han var også opptatt av sykdom, men sykdom var litt på moten på den tida. Kunstnere var «følsomme åndsmennesker». Det å være litt «psyk», som vi sier i dag, ga dem muligheter til å skildre noe som var bakenfor den synlige virkelighet som hverdagsmenneskene beskjeftiget seg med, forklarer kunsthistorikeren.

– Hos van Gogh var det patologisk, det var en alvorlig sinnslidelse. Hos Munch var det vel også slike elementer, men han hadde styring med det. Han kontrollerte det og brukte det svært bevisst. Det er også et spennende perspektiv som kan komme frem på denne utstillingen, synes Sørbø.