– Vi vet at Mohamed Atta, som kapret et amerikansk fly og fløy inn i det ene tårnet i World Trade Center, forsøkte å selge stjålen afghansk kunst for å finansiere terrorhandlingene, sier Axel Christophersen, professor ved NTNU Vitenskapsmuseet.
I det siste har flere norske museer blitt tilbudt kulturminner fra krigsherjede områder i Midtøsten. Jødisk museum i Oslo ble tilbudt skriftruller som kan være flere tusen år gamle.
- Les også:
Forsøkte å selge stjålen kunst i Tyskland
Professor Christophersen forteller at Mohamed Atta før terrorhandlingene i New York var i Tyskland hvor han forsøkte å selge afghanske antikviteter, blant annet til en tysk universitetsprofessor.
Dette underbygger også National Geographic i en lang artikkel om «arkeologisk trafficking».
– Ifølge informasjon frigitt av tysk etterretning hevdet Mohammad Atta at han forsøkte å selge kunstgjenstander for å kjøpe et fly, skriver National Geographic.
Christophersen hevder at salget av stjålne antikviteter nærmest er på høyde med salg av narkotika på verdensbasis.
– Det omsettes for enorme verdier, sier han.
Steler for å omsette
I 2015 la terrorister fra IS den irakiske byen Hatra i grus med bulldosere og slegger.
– Men før IS ødela museene stjal de gjenstander de kunne omsette og ødela resten. Det er helt grotesk. I Afghanistan har Taliban kontroll over narkotikatrafikken i tillegg til en stor del av antikvitetsmarkedet. Disse tingene går sammen, sier han.
Leder av Blue Shield Norge, Axel Mykleby mener det er uenighet om dette blant fagfolk:
– Det er ikke enighet om hvor mye av inntektene fra salg av plyndring på museer og arkeologiske funnsteder som er med på å finansiere krig. Mange mener inntektene er overvurderte, sier Mykleby.
Historisk krigsstrategi
Plyndring av kulturminner, templer og graver har vært en viktig krigsstrategi opp gjennom historien.
– Man ødelegger sporene av den materielle historien i et område, religiøse tradisjoner forsvinner gjennom plyndring av hellige gjenstander; og også folks personlige tilknytning til familiehistorie gjennom ødeleggelse og plyndring av graver, sier Josephine Munch-Rasmussen ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, og fortsetter:
– Helt opp til Napoleonskrigene var det vanlig at soldater fikk deler av lønnen i form av krigsbytte, som også ofte ville være det vi i dag kaller kulturminner.
Terrorister selger, Vesten kjøper
Å ta krigsbytte er ikke lov, ifølge folkeretten. Men løse kulturminner plyndres i krig likevel og er en viktig finansieringskilde for IS, for eksempel.
– At IS profitterer på plyndring av kulturminner må etter mitt syn anses som en form for krigsbytte.
Munch Rasmussen sier at det ironisk nok er Europa, deler av Asia og USA som utgjør det største markedet for disse krigsbyttegjenstandene.
– Plyndringen er profitabel for IS og andre fordi kunst- og antikvitetsmarkedet etterspør løse, plyndrete, fragmenterte historiske gjenstander.
- Les også: