Mangel på varmt vann, såpe, deodorant og andre hygieneprodukter gjorde opplevelsen av 1764 ganske så autentisk. Mens Kjetil nesten brakk seg av sin egen fotlukt, følte Madeleine at hun aldri ble helt ren, selv om hun vasket seg hver dag.
– Det var en opplevelse det også, å gå rundt skitten i 10 uker, men da det stod i var det hardt. I dag er hver dusj jeg tar hellig. Varmt vann, såpe, sjampo og balsam – hellig, sier hun.
- LES OGSÅ: Madeleine: – Eg ante ikkje ka som venta meg
- LES OGSÅ: Anno-deltakernes slektshistorier
Tøft å være innelåst
Madeleine ble den siste deltakeren som måtte reise hjem før semifinalen og finalen, da hun tapte bakeduellen mot Marie. Men hun er ikke bitter av den grunn.
– Jeg hadde alltid troa på at jeg kunne vinne Anno, men visste også at det var sterk konkurranse med Marie, Enok og Emilie som var igjen. Jeg gjorde det jeg kunne når det gjaldt og er stolt av å ha nådd så langt som jeg har, sier hun.
Dessuten var tanken på å komme seg tilbake til det moderne livet i 2014, og ikke minst friheten, god.
– Det hardeste med å være med på Anno var å være innelåst, det å ikke ha friheten jeg var så vant til, det var veldig uvant og en helt spesiell opplevelse. Da jeg røk ut og visste hva jeg hadde i vente, svevde jeg på skyer nedover smauet på bryggen. Det var ren lykke, sier hun.
- LES OGSÅ: – Kjedelig å ryke ut på puslespill
- LES OGSÅ: Mat fra 1700-tallet
Samler på opplevelser
Madeleine kaller seg en samler av opplevelser, og hun forteller at tiden i Anno ga henne både positive og negative opplevelser.
– Jeg vil si jeg har i dag et større perspektiv på meg selv, samfunnet og livet generelt. Jeg er glad jeg har Anno-opplevelsen i samlinga, og er utrolig takknemlig for at jeg fikk ta del i det, sier hun.
Men det er særlig en opplevelse hun husker bedre enn andre.
– Mitt beste minne fra Anno var dagen da Claus besto sitt mesterstykke og vi alle fikk dra ut med båt. Det var nydelig vær og stille hav. Det var kun oss, havet og fjellene i horisonten. Det var magisk.