– En av de mørkeste delene av Argentinas historie

– Jeg ble fascinert av historien om nazistene som flyktet til Sør-Amerika etter andre verdenskrig. Mange av dem kom også til Argentina. Men disse historiene har i svært liten grad blitt et tema i argentinsk film eller litteratur, forteller Lucía Puenzo til NRK.no.

Hun bestemte seg for å gjøre noe med dette, og skrev boken Wakolda. Nå er boken blitt til en film med samme navn, og Wakolda er argentinernes Oscar-håp i kategorien "beste utenlandske film".

Filmen hadde premiere under filmfestivalen i Cannes tidligere i år, i den prestisjetunge seksjonen Un Certain Régard. Torsdag kveld åpner den Oslos filmfestival Film fra Sør.

• Les P3s siste filmanmeldelser her

Fikk leve i fred

Da argentinske Lucía Puenzo skulle ta for seg en del av landets mindre ærefulle historie, var det med utgangspunkt i en av verdenshistoriens mørkeste sinn – Josef Mengele – og tolv år gamle Lillith.

Lillith er en skjør, argentinsk jente med porselenshud og klare, blå øyne. Hun vokser ikke helt som hun skal, ikke før hun får hjelp fra den tyske legen Helmut Gregor.

Det hverken tolv år gamle Lillith eller familien hennes vet, er at den tilsynelatende omsorgsfulle Gregor er Josef Mengele. Den tyske medisineren var en av andre verdenskrigs mest fryktede nazister, kjent for sine ekstreme og umenneskelige eksperimenter på uskyldige mennesker.

– Man vet at Mengele levde i Buenos Aires i fire år. Da sto han med sitt fulle navn oppført i telefonkatalogen, og levde helt fritt, han hadde også sin egen farmasøytiske virksomhet i byen. Han var en respektert mann, forteller Lucía Puenzo når NRK.no møter henne timer før hun skal åpne Film fra Sør.

• Les også: Usikker på om NRK-penger er løsningen

Besatt av tvillinger

I filmen lever Josef Mengele med skjult identitet i Bariloche, ikke langt unna den chilenske grensen. Mengele kaller seg for Helmut Gregor og tar seg inn på hotellet til Lilliths familie.

Han vinner tilliten til Eva, den tolv år gamle jentas mor, og hjelper den unge jenta med veksthormoner for å få henne til å vokse. Når Mengele oppdager at Lilliths mor venter tvillinger, blir han nærmest besatt av familien.

– Jeg ville se Josef Mengele fra et annet perspektiv, og i filmen ser man ham gjennom tolv år gamle Lilliths øyne. Det tar litt tid før de skjønner at de har et monster boende under samme tak som dem, forteller Puenzo, som er blitt utropt til en av verdens mest interessante filmregissører.

• Les også: Vil endre Oscar-reglene

Levde i skjul

For regissøren og forfatteren var det viktig å unngå stereotypiene da hun skulle kaste lys over en mann som Josef Mengele.

Puenzo ville få frem flere sider av den tyske krigsforbryteren, både den vanlige mannen som levde i skjul blant vanlige mennesker i 40 år, men også udyret som utførte grufulle eksperimenter på uskyldige mennesker.

– Det som nesten er verst, er at disse nazistene levde som vanlige mennesker blant argentinere over så mange år. Samtidig måtte de skjule de perverse og monstrøse ideene sine. Og det klarte mange av dem.

Nazistene som kom til Sør-Amerika fikk stort sett leve i fred, og Josef Mengele døde i Brasil uten noen gang å bli stilt for retten for sine handlinger. Samtidig er det dokumentert eksperimentene hans fortsatte på barn og gravide kvinner, også etter at han flyktet til Sør-Amerika.

Brukt for å sverte Perón

Det er flere grunner til at det er blitt fortalt svært få historier som denne gjennom argentinsk film og litteratur, tror Puenzo.

– Det er svært komplekst. President Juan Perón åpnet landet for nazistene og slapp dem inn. Det er sant. Men han gjorde også mange bra ting for Argentina. Og i ettertid er historien om nazistene blitt brukt av høyresiden for å sverte Peróns ettermæle. Samtidig vet vi ikke om høyresiden ville vært bedre selv, eller om de kunne gjort ting som var enda verre, forteller Puenzo.

Oscar-familie

Filmen er plukket ut til å kjempe om en Oscar-nominasjon i kategorien «beste utenlandske film».

Hvis den skulle vinne i 2014, blir det familien Puenzos andre Oscar-statuett. Regissøren Luis Puenzo, Lucias far, vant Oscar i samme klasse i 1986 for filmen “La historia official”.

Selv om Wakolda tar for seg en kontroversiell del av Argentinas historie, har den blitt tatt imot med åpne armer av det argentinske publikummet. Etter tre uker med kinovisninger var filmen sett av 300.000. Noe som er langt bedre enn Lucia Puenzo hadde forventet.

– Filmen har fått mye positiv oppmerksomhet. Vi trodde den kom til å slå an blant et litt eldre publikum, som kjenner til historien, men den har faktisk blitt veldig godt mottatt av tenåringer og yngre seere. Selv var jeg fascinert av denne delen av argentinsk historie da jeg var 15, og det viser kanskje at det er behov for denne type historier om landets fortid.