– Betalt innhold kan true tiltroen til journalistikken

– Vi har nøye kontakt med Presseforbundet, og følger med på diskusjonene internt i pressen, forteller forbrukerombud Gry Nergård.

Hun er bekymret over fremveksten av såkalt innholdsmarkedsføring i pressen, og hva det gjør med skillene mellom reklame og journalistikk.

Tirsdag skal Pressens Faglige Utvalg blant annet behandle en klage som gjelder VG Parntnerstudios artikkel «En norsk tsunami».

• Les: Undersøkelse: Lesere ser ikke forskjell på reklame og journalistikk

– Truer tiltroen til journalistikken

VG Partnerstudio tilbyr skreddersydd innhold til annonsører, som presenteres i samme form som tradisjonell journalistikk. For tiden presenterer VG artikler under paraplyen VG Familieliv, som er et samarbeid med Rema 1000.

Kunden er med på å bestemme tema, men det er VG Partnerstudio som bestemmer nøyaktig hvilke saker som lages og hvordan.

Såkalt innholdsmarkedsføring blir av mange sett som en mulig løsning på medienes inntektskrise. Men den er ikke uten problemer.

– Hvis det blir for nær sammenblanding mellom journalistikk og reklame, er vi redd for at det i ytterste konsekvens går ut over tiltroen til journalistikken. Det er et demokratisk problem om det skjer, sier Nergård.

– En god idé

– Innholdsmarkedsføring er en god idé i den forstand at disse mediene må ha nye inntekter for å finansiere journalistikken de skal lage for samfunnet, sier førsteamanuensis i medieledelse ved Høgskolen i Gjøvik, Jens Barland.

Han legger imidlertid vekt på at dette er en prosess i utvikling.

– Dette er en måte å tjene penger på som medier andre steder i verden har lyktes godt i. Men mediene må få det til å fungere i en norsk kontekst og innenfor presseetikken de er forpliktet til å operere med. Jeg tolker dette som at de prøver seg frem, sier Barland.

VG-redaktør Torry Pedersen forstår bekymringene fra Forbrukerombudet, men understreker at de er opptatt av å jobbe med dette på en ryddig måte.

– Jeg tror det er i alles interesse å få dette inn i former som er forståelig for leseren, at det er tydelig merket, og at vi har et begrepsapparat som er mest mulig felles. Ser vi på prognosene, kommer dette til å vokse dramatisk i årene fremover, sier VG-sjefen.

Barland tror utviklingen på sikt vil kunne være positiv for både media og forbrukere.

– Jeg tror leserne over tid vil utvikle en bevissthet om det, samtidig som de som publiserer det også er bevisste på hvordan de skal synliggjøre at dette er stoff i en kommersiell kategori.

– Men det vil bli mer av det fremover?

– Det tror jeg absolutt, i hvert fall hvis de nå lykkes i å tjene penger på dette.