Dattera til Herman Watzinger gikk i forrige uke ut og kritiserte filmskaperne bak storfilmen «Kon-Tiki» for å ha gitt et uriktig bilde av faren i filmen. Hun får støtte av både filmeksperter og jurister.
Watzinger, som var Thor Heyerdahls nestkommanderende om bord på «Kon-Tiki», portretteres av skuespiller Anders Baasmo Christiansen. Rollefiguren han spiller skiller seg fra den virkelig Herman Watzinger, både når det gjelder utseende og personlighet.
I filmen blir Watzinger framstilt som svak og nervøs, og man får også inntrykk av at han var villig til å jukse under den vågale ekspedisjonen. Advokat og ekspert på personvern, Eirik Djønne, mener det er snakk om et karakterdrap.
– Produsentene har laga en vanlig spillefilm, men som ser veldig biografisk ut og blir omtalt som det. De har gjort ett unntak, og det er Watzinger og rollen hans. Og da er det snakk om et karakterdrap, sier han til NRK.
- Les også: – En fabrikkert framstilling
- Les også: – De kom ubehagelig nær mor og far
– Bør vise en plakat før filmen
Djønne mener filmskaperne må foreta seg noe for å rette på det feilaktige bildet av Watzinger. Han foreslår at de enten redigerer bort det mest kritiske, eller at de viser en plakat før filmen, der det står klart og tydelig at filmens karakter ikke er Watzingers egentlige karakter. Djønne mener det siste forslaget er det beste.
– De bør foreta et grep, og det er å lage en plakat i forkant av selve filmen, der det står at filmens karakter Watsinger ikke har noe å gjøre med hans egen karakter.
Dersom dette ikke blir gjort, frykter Djønne at folk vil få et uriktig bilde av Watzinger i årene som kommer.
– Dette har med hukommelsen å gjøre. I årene framover vil folk se en annen figur enn han som er den riktige. Filmskaperne bør ikke slippe unna med dette, sier han.
- Les filmens anmeldelse: – Eventyrlysten tyter ut av filmruta
- Les også: – Dette er filmen «alle» vil sjå
– Strider mot personvernet
Ifølge Djønne er den uriktige framstillinga av Watzinger er brudd på det såkalte «ulovfesta personvernet», som er domstolsskapt. Han forteller at de har eksempler på at filmer tidligere har blitt stanset på grunn av slike overtramp.
- Les kronikken: Historien gjentar seg
Teoretisk sett kan også «Kon-Tiki» bli stoppa av en domstol på grunn av den rettslige praksisen, men Djønne mener sjansen er liten for at dette skjer.
– Vi hadde en film som het «To mistenkelige personer», som ble stanset på femtitallet. Den filmen ble stanset, men jeg tror ikke det er noen reell mulighet i denne saken. Det er for liten krenkelse til at det er aktuelt, sier Djønne.
NRK har vært i kontakt med Watzingers familie, som ikke vil si om det er aktuelt å gå videre med dette. Produsentene vil heller ikke kommentere saken, og sier at de vil konsentrere seg om premieren i kveld.
Selv det sannsynligvis ikke er grunnlag for å stanse filmen, mener Djønne at filmens produsenter må gjøre noen grep av respekt for Watzingers slektninger
– Jeg synes anstendighet og god folkeskikk taler for at selskapet må løse problemet, enten ved klipping, eller ved å vise en plakat innledningsvis, der det står en setning om at dette ikke er Watzingers egentlige karakter.
- Les også: Eit glytt bak «Kon-Tiki»-kulissane
– Vil ha Vær Varsom-plakat for filmbransjen
Djønne synes at norske filmprodusenter i større grad må ta hensyn til personvernet, og mener filmbransjen trenger et etisk regelverk for å hindre at slike overtramp skjer i framtida.
– Jeg mener at det å framstille en person så annerledes både strider mot god folkeskikk og ulovfesta personvern. Jeg tror det er viktig å sette grenser for filmprodusenter, slik at ikke de utvanner personvernet, sier han.
Norske medier forholder seg til et sett selvpålagte etiske retningslinjer, som de legger til grunn for sitt arbeid. Djønne vil ha liknende normer for filmbransjen.
– Vi har en Vær Varsom-plakat for fjernsyn og presse. Det har vært en debatt, og bør være en debatt, om dette også skal gjelde skjønnlitteratur, faglitteratur og film, sier han.
Selv om «Kon-Tiki» blir omtalt som en spillefilm, og ikke en dokumentar, mener Djønne at filmens framstilling gjør at produsentene berører personvernet.
– Spørsmålet er jo hva det framstår som, og ikke hva man kaller det. Så lenge produsentene lar det framstå som et biografisk prosjekt, blir det vanskelig å gjøre ett unntak og foreta en så vesentlig endring på én karakter, hevder han.