30 år med CD-platens vekst og fall

1. oktober 1982 var dagen da musikken tok steget inn i den digitale tidsalderen.

Billy Joels album «52nd street» ble sluppet på det hypermoderne «Compact Disc-formatet» i Japan, og var dermed verdens første CD-utgivelse.

Folk omfavnet tanken om en hverdag uten støv på stiften og hakk i platen, og begynte gradvis å kaste vinylsamlingene ut av stuene.

CD var framtiden.

– Vi kalte det for den «perfekte lyden». Det endret måten artister og produsenter tenkte musikk og lyd på, sier Petter Singsaas, sjef for Norges største plateselskap Universal Music.

For platebransjen var CD-platen en etterlengtet teknologisk revolusjon. Men også en økonomisk suksess.

– CD-en overtok som det ultimate fysiske formatet. Den bidro til en enorm vekst i musikkbransjen fra slutten av 80-tallet til begynnelsen av 2000-tallet, sier Singsaas.

– Evigvarende

For forbrukerne betydde CD-ens inntog at det var slutt på knitring og støy på anlegget.

CD-platene ble solgt inn som mindre, lettere å håndtere og mer robuste enn vinylplatene.

De markerte slutten på alt som hadde vært irriterende ved vinylplatene, og var nærmest uslitelige.

Eller som VG skrev i sin «anmeldelse» av det nye formatet i 1983:

«Lydsporene er bakt inn i gjennomsiktig plast som beskytter den mot all normal berøring og smuss. Med forsiktig behandling vil platene ha tilnærmet uendelig levetid uten forringet kvalitet.».

CD-spillere på billigsalg

CD-platen gav musikkbransjen en eventyrlig inntektsvekst. Men den bidro også til at litt av undergrunnsimaget forsvant.

– Etter at CD-en kom, ble platebutikkene flyttet fra små bakgater til hovedgatene i byene. Det var et skikkelig løft, sier Singsaas.

En av dem som drev platebutikk i «de glade» 80-årene, var Trond Wikborg.

Han startet Norges første rendyrkede CD-butikk, Akers Mic, og får mye av æren for at CD-salget tok av i Norge.

Salget gikk nemlig veldig tregt i tiden etter at Norges første CD-utgivelse, Wenche Myhres «Vi lever», kom ut i 1983.

– I begynnelsen var problemet at ingen hadde CD-spillere. Jeg fikk tak i et parti med utgåtte modeller fra utlandet, og dumpet prisene. Tidligere hadde spillerne kostet 5.000 kroner, mens vi solgte dem for 1.990 kroner, sier han.

Tok av

Et par år senere hadde CD-salget tatt av.

Plateselskapene slet med å levere nok, og måtte prioritere hardt hvilke plater som skulle få komme på det nye formatet.

I 1985 ble det solgt 250.000 CD-plater i Norge, og inne i butikken til Trond Wikborg gikk kassaapparatet varmt.

Den 17 kvadratmeter store butikken omsatte for 7,6 millioner kroner i 1985.

– Salget var uvanlig nok bedre på ukedagene enn på lørdager. Det var så tjukt med folk på lørdagene at det var umulig å levere ut varer og ta imot penger, sier Wikborg.

Og flesteparten av kundene kjøpte plater som de allerede hadde på vinyl.

Det geniale med CD-platen var at folk måtte kjøpe alt på nytt for å være i takt med utviklingen.

På Akers Mic utgjorde salget av gamle klassikere så mye som 75 prosent av salget, mens bare 25 prosent kom fra nyutgivelser.

Når folk var ferdige med utskiftningen, en gang utpå 90-tallet, begynte de første tegnene på stagnasjon å komme.

Digital framtid

Det viste seg nemlig at ingenting varer evig. Selv ikke CD-platene.

Ikke bare ble det kjent at den «gjennomsiktige plasten» i CD-platene også var sårbar for riper.

Med tiden ble CD-en også innhentet av teknologien.

Ironisk nok er det den digitale utviklingen som har overflødiggjort CD-platen, som i sin tid var det første digitale lagringsmediet for musikk.

Nå er det rett og slett blitt utdatert å i det hele tatt lagre musikken.

Takket være streamingtjenester som Spotify og Wimp tjener musikkbransjen nok en gang penger. Men ikke på CD-er.

CD-salget har vært i fritt fall de siste ti årene, og nå er det CD-hyllene som flyttes ut av stuene til folk.

– I løpet av 2012 regner vi med at 70 prosent av omsetningen vår vil komme fra digitale filer. 30 prosent kommer fra fysisk salg. I 2013 vil nok forholdet være rundt 85/15, sier Petter Singsaas i Universal Music.

CD-ens død

For to år siden spådde Singsaas CD-ens død i løpet av fem år. Nå er han ikke lenger like krystallklar, men er like fullt tydelig på at CD-en hører fortiden til.

– Datadistribusjon har tatt over som hovedformat for musikk. Men det vil nok bli solgt CD-er i små mengder i en del år framover, sier han.

Singsaas poengterer at det ikke er musikkbransjen som tar livet av CD-en, men at formatet fases ut etter hvert som folk slutter å kjøpe det.

– Vi har millioner av CD-er på lager. Vi skulle gjerne hatt dem i butikkene, men det er ingen som kjøper dem. Så hvis noen er interesserte, så er det bare å komme, sier han.

• Les også: Platebransjen: Festen er over, det er IKKE kake igjen

– Må omfavne utviklingen

Etterspørselen er med andre ord nærmest forsvunnet.

I 1985 var tonen fra Singsaas en helt annen. Den gang var han label-manager i Elektra Grammofon, og uttalte seg til Aftenposten om hvor vanskelig det var å få nok CD-er ut til folk.

– Vi vil fremdeles betegne leveringssituasjonen som vanskelig, men det går i hvert fall ikke tilbake, sa han.

Nesten 30 år senere vil Singsaas likevel ikke bli nostalgisk og vemodig over at situasjonen har snudd.

– Det er selvsagt synd at vi mister et fysisk format, men det er likevel viktig å omfavne den teknologiske utviklingen og forandringen. Jeg er fornøyd så lenge musikken lever videre, og finner en vei til forbrukeren, sier han.

Gikk konkurs

Men det finnes også tegn på at CD-platen ikke er helt avskrevet:

Trond Wikborg var med helt fra starten av, og fikk oppleve CD-ens vekst og fall.

Det som startet som Norges første CD-butikk vokste seg etter hvert til en stor kjede. Men i 2004 gikk Akers Mic konkurs.

– Nå driver jeg med eiendom og børs, sier Wikborg.

– Det er vel ingen vits i å satse på CD-er i disse dager?

– Når du sier det, så eier jeg faktisk en bruktbutikk som selger gamle CD-plater. Der finnes det fortsatt et marked, sier han.