Hopp til innhold

Norge flommer over av «buzzjournalistikk»

Fem norske mediehus har én etter én lansert nettsider for saker spesiallaget for deling på sosiale medier. – Lite imponerende flokkmentalitet, mener professor.

Buzzjournalistikk

– LITE IMPONERENDE: Det sier professor Arne Krumsvik om norske mediehus' satsing på såkalt «buzzjournalistikk». Her skjermbilder fra TLDR.no, Superlike.no, Bisbuzz.no, Bonanza.no og Buzzit.no.

Foto: Skjermdump/montasje

De gir deg saker som «du har skåret paprika feil hele livet» og «10 grunner til at store menn er de beste kjærestene».

Inspirert av amerikanske Buzzfeeds suksess var Nordlys først ute med Buzzit i fjor høst – et eget nettsted for saker som er populære å dele i sosiale medier.

De siste månedene har norske mediehus fulgt etter:

– Ikke innmari imponert

Arne Krumsvik, professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, mener dette vitner om idétørke.

Arne Krumsvik

VITNER OM IDÉTØRKE: Det sier professor Arne Krumsvik om medienes satsing på nettsider for saker skapt for å deles.

Foto: Jarl Fr. Erichsen / Scanpix
Ola Stenberg, redaksjonell leder for VG TV

SATSER PÅ EN «DELINGSLAB»: VGs digitalredaktør Ola Stenberg er også ansvarlig for TLDR.no.

Foto: Hina Jalil / NRK

– Jeg er overrasket over at avisene nok en gang velger å gå i flokk. Nyere avishistorie handler om at hvis noen kommer opp med en god idé, skal alle andre jakte det samme. Det er jeg ikke så innmari imponert over, sier han.

VGs nettsted er stilisert som «tl;dr». Dette er internett-slang for «Too long; didn't read».

– Jeg mener at enhver redaksjon i Norge bør ha det du kan kalle en delingslab, sier VGs digitalredaktør Ola Stenberg.

– Vi vil lære mer om sosiale medier

Selv om TLDR baserer seg på å generere så mange klikk som mulig, tjener foreløpig ikke VG en krone på annonsesalg.

– Dette gjør vi for å lære mer om sosiale medier, sier Stenberg.

Bergens Tidende lanserte i forrige uke Bonansa, som utelukkende presenterer stoff om bolig skapt for å deles på nettet.

– Det er selvfølgelig en tanke hos oss at dette skal vi tjene penger på. Og det kan være penger som vi gir tilbake i form av journalistikk i Bergens Tidende, sier produktdirektør Tor Olav Mørseth.

Tror ikke markedet er mettet

Professor Arne Krumsvik har liten tro på at pengene mediene tjener på delejournalistikken vil bli brukt på tradisjonell journalistikk.

– Jeg tror ikke de har noen eksempler som sannsynliggjør det. Det tryggeste hadde vært å distribuere kvalitetsjournalistikken gjennom nye medier i stedet for å tjene penger på noe helt annet og kryssubsidiere det seriøse, sier professoren.

Mørseth i Bergens Tidende mener likevel at egne nettsteder for delejournalistikk er veien å gå, og tror ikke markedet er mettet.

– Så lenge man kan levere god og grundig journalistikk som folk har interesse av, er dette bare en ny og fin måte å nå leserne på. Det tror jeg aldri går av moten, avslutter produktdirektøren.

LES OGSÅ:

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober