Hopp til innhold

Vi vil ikke lenger ha bøker i stua

Boka blir umoderne på grunn av plassmangel og nettbrett. I et trendy hjem havner bøkene i kjelleren eller til gjenvinning.

Bokhylle med bøker forsøksvis sortert etter farger

FULLSTENDIG UMODERNE: Denne stua er «ut». Tidligere var det å ha en bokhylle et statussymbol, nå viser vi oss frem på Facebook og andre sosiale medier. Dessuten laster vi ned bøker.

Foto: Tonje Bergmo / NRK

Mann som ser i kamera

TRENDANALYTIKER: Om boka er ut eller in har ikke lenger kun med interiørtrender å gjøre. Boka er muligens blitt umoderne fordi vi leser mer på brett.

Foto: Tonje Bergmo / NRK

Fra før har vi kvittet oss med LP-plater og CD-er. Nå er det bøkenes tur. Der det tidligere var status å ha ei velfylt bokhylle, er det nå viktigere hvilken bøker du har i hylla. Om du i det hele tatt har ei bokhylle i stua.

– Trender går alltid i bølger. Det er ikke mer enn tre år siden det var «in» å ha bøker i stua, sier trendanalytiker og forfatter Ståle Økland.

Han forteller at bokhylla først ble umoderne da minimalismen gjorde seg gjeldende.

– Når en ønsker å ha rene flater forsvinner boka, ønsker man det lunere kommer den tilbake.

Leser mer brett

Samtidig ser han en viss endring: Om boka er ut eller in har ikke lenger kun med interiørtrender å gjøre.

Bruktbutikk i Stryn

BRUKTBUTIKKER BUGNER OVER: Vi kvitter oss med bøker og bokhyller. Bruktbutikkene tar i mot. Her en bruktbutikk i Stryn.

Foto: Silje Guddal / NRK

– I dag lagrer folk ting digitalt. En internasjonal trend er at folk leser bøker på brett. Dermed er boka kanskje i ferd med å bli umoderne, det å ha ei bok fysisk er nesten litt ut.

Han er likevel forsiktig med å dømme boka nedenom og hjem.

– Det å ha bøker kan fort bli en hipstergreie sammen med vinylplatene. Jeg vil ikke felle en dom over bøker, jeg er selv veldig glad i dem, sier han.

Bugner over av brukte bøker

Det er flere grunnen til at bøkene forsvinner fra hylla: Folk bor trangt i hovedstaden og må prioritere hva de bruker plass på. I tillegg har folk dårlig tid og bøker samler støv som man helst vil slippe å tørke.

I dag bugner loppemarkeder, bruktbutikker og gjenbruksstasjoner over av brukte bøker.

– Vi har opplevd en økning, spesielt i løpet av de siste to årene. Folk sier selv at når de bor i små leiligheter i Oslo, så har de ikke plass til bøkene sine, sier kundebehandler Lena Fagersand på Benzehjørnet minigjenbruksstasjon i Oslo.

Kvinne med lyst, kort hår. Svart-hvitt bilde

BØKENES TID SOM MØBEL ER OVER: Det mener interiørekspert Kristin Ma Berg i magasinet Maison Interiør.

Foto: Yvonne Wilhelmsen

– Bøkenes tid som møbel er forbi

Ikke bare Oslofolk kvitter seg med bøker. Fretex og Det Norske Misjonsselskap fortelle at også de merker en økning i antallet bøker som kommer inn over hele Norge.

– Bøkenes tid som møbel er over, tror Interiørekspert Kristin Ma Berg i magasinet Maison Interiør.

– For 20 år siden var bøker noe du identifiserte deg med. Kanskje gikk du på Blindern og studerte historie, filosofi eller engelsk. Så likte du å ha dikterne i bokhylla for å vise hvem du var og hvilken bakgrunn du hadde. Det identitetsbehovet er ikke lenger så påtrengende å vise i interiøret lenger, sier hun.

Tidligere var bokhylla et statussymbol

Fremtidsforsker og forfatter Eirik Newth trekker enda lengre linjer for å forklare hvorfor det nå er blitt greit å kaste det som vi tidligere beholdt og hadde på utstilling som en skatt i stua.

Loppemarked i Moelv

LOPPEMARKEDER BUGNER OVER: Er du av typen som ikke er lei bøker? Du finner alltids ei bok på et loppemarked nær deg. Her fra et i Kautokeino.

Foto: Bjørn Opsahl / NRK

– Den viktigste årsaken til at vi ser disse endringene, at bøker blir mindre verdt og at det er mer bruk og kast, er de sosiale endringene som Norge har gjennomgått de siste 20–30 åra, sier han.

– Å ha ei bokhylle var tidligere et statussymbol. Det fortalte noe om at du tilhørte den utdannede middelklassen. Men når flertallet av nordmenn er en godt utdannet middelklasse, så blir ikke det så viktig lenger.

Og når alle sammen har Jo Nesbøs samlede i pocket gjør det ikke lenger vondt å kaste den store boksamlinga, mener Newth som sjøl tok affære og ga bort 18 kasser med bøker for et par år siden. Men enkelte bøker får stå.

– Jeg vil aldri kaste en Tove Janson-bok, men jeg kaster mer enn gjerne Vigdis Hjorth.« No offence»!, Vigdis, men Tove Janson står høyt på lista, mens norske samtidsforfattere står veldig lavt på den lista for meg, sier Eirik Newth.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober