Hederspris til Vigdis Hjorth

I ettermiddag deltes de prestisjetunge Brageprisene ut under en tilstelning på Dansens Hus i Oslo. Det er 23. gang prisene deles ut, i år i fire kategorier.

Forfatter Vigdis Hjorth fikk selveste hedersprisen 2014.

– Tusen takk! Til min uvurderlige redaktør gjennom alle år, Eva Grøner som deler ut presise doser motstand og velvillighet. Takk til Cappelen som har heiet på meg hele veien og vært der med hele sin stab. Tusen takk, sa Vigdis Hjorth glad fra scenen.

• Se Bokprogrammet om Vigdis Hjorth her
• Hør Vigdis Hjorth i «Sommer i P2»
• Hør Radiodokumentaren: Hva er et med Vigdis Hjorth?

Hjorth fikk Amalie Skram-prisen tidligere i år og har et langt forfatterskap å se tilbake på. Hun debuterte i 1983.

– Dette var morsomt. Veldig morsomt. Vigdis Hjorth har fått et oppsving de siste årene og denne prisen får hun for hele sitt forfatterskap, ikke bare den siste boken, som jeg for øvrig likte godt, sier litteraturkritiker i NRK, Anne Cathrine Straume og fortsetter:

– Hjorth er flink til å skrive lett og underholdende om samfunnskritiske spørsmål. Det handler om ting i tiden, det lille mennesket og i hvilken grad enkeltmennesket kan engasjere seg. Hun klarer å kombinere politisk engasjement og letthet i det hun skriver.

I februar tok redaktør i magasinet Syn og Segn til orde for at Margit Sandemo burde bli æret med en Brage, men det var altså Vigdis Hjort som stakk av med årets hederspris.

– Bruker Brage som pekepinn

Brages kategorier er i tillegg til hedersprisen, skjønnlitteratur, barne- og ungdomsbøker, sakprosa og åpen klasse som i år tar for seg noveller og essays.

– Mange av dem som får prisene er kjente, men her er også ukjente forfattere. Jeg tror mange bruker Brage som en slags pekepinn for hvordan de skal få lest kvalitetslitteratur, sier Straume, som mener Brageprisen er blitt mer tydelig de siste årene.

– Den holder høy kvalitet og er en pris som jeg tror både forlag og forfattere setter pris på å bruke. Å få den kan nok også føre til bedre salg senere, sier hun.

Ensomheten i Lydia Ernemans liv

Rune Christiansen fikk pris i kategorien skjønnlitteratur for boka «Ensomheten i Lydia Ernemans liv».

– Så hyggelig! Det er en veldig, veldig god roman. Fortellingen er lavmæl, men samtidig veldig rørende. Det handler om Lydia Erneman som er svensk og flytter til Norge og blir veterinær. Det er en langsomhet i fortellingen, en beskrivelse av et helt liv, sier litteraturkritiker i NRK, Anne Cathrine Straume.

• Les anmeldelse av «Ensomheten i Lydia Ernemans liv»

Christiansen var selv ikke til stede for å motta prisen.

Juryens begrunnelse:

«Ensomheten i Lydia Ernemans liv er en fortelling om en svensk veterinær. Handlingen driver sakte fremover, uten noen egentlige stopp på veien. Likevel skjer det viktige ting i Lydia Ernemans liv; begge hennes foreldre dør, hun treffer en mann, hun får et barn – men alle disse erfaringene fremstår som likestilte, de er intet mer enn erfaringer i et livsløp, ingen viktigere enn de andre. Vi møter et vanlig menneskes strid som den framtrer i et alminnelig liv. De små tingene og erfaringene er like viktige som de store livsomveltende hendelsene. Romanen blir en meditasjon rundt lykken og håpet, hvor disse verken problematiseres eller kritiseres direkte. Stemningen som skrives fram, romanens handling og språket det hele svøpes i, utgjør en harmonisk helhet kjennetegnet av en elegant letthet. Romanen er ikke trist, men rører samtidig ved en stor og håndterlig ensomhet.»

Alle de nominerte i kategorien for skjønnlitteratur:

• Rune Christiansen: «Ensomheten i Lydia Ernemans liv», Forlaget Oktober
• Kjartan Fløgstad: «Magdalenafjorden», Gyldendal Litteratur
• Ingvild H. Rishøi: «Vinternoveller», Gyldendal Litteratur
• Hanne Ørstavik: «På terrassen i mørket», Forlaget Oktober

Sakprosa-pris til Michelet

– Guri malla! sa en først nærmest stum Marte Michelet da hun ble overrakt Brageprisen i kategorien Saksprosa for sin debutbok «Den største forbrytelsen».

– Tusen, tusen takk! Takk til de andre nominerte som har skrevet så utrolig bra bøker, det føles ekstra gjevt å kunne ta med seg denne hjem, sa Michelet på podiet.

• – Noe av det mest skammelige i norgeshistorien

Juryens begrunnelse:

«I Den største forbrytelsen gir Marte Michelet en velskrevet og rystende skildring av den norske jødeforfølgelsen som er unik i nyere norsk sakprosa. Hun spenner opp et bredt lerret og forteller historien til en jødisk familie, en norsk nazist og en tysk gestapo-offiser. Med utgangspunkt i familien Braude gir Michelet en levende beskrivelse av det det jødiske miljøet på Grünerløkka i Oslo i mellomkrigstiden. På en nesten uutholdelig måte følger hun de fire familiemedlemmene som ble deportert helt frem til de gasses i hjel og dør i de tyske konsentrasjonsleirene. Michelet har også gjort en stor jobb i å grave frem hvordan antisemittismen preget deler av det norske samfunnet, og fokuserer særlig på den hensynsløse advokatsønnen Stian Bech jr. og hans vei inn i nazismen. At Holocaust var en tysk plan får hun frem med historien om gestapooffiseren Wilhelm Wagner, som var ansvarlig for registreringen av jødene i Norge. Ved å basere seg på ny forskning, egen gransking av norske og tyske arkiver og på intervjuer, forteller forfatteren den viktige historien om hvordan nordmenn svek jødene og tok aktivt del i Holocaust. Den største forbrytelsen kaster et skarpt og avslørende lys over det mørkeste kapitlet i norsk historie. »

Alle de nominerte i kategorien Saksprosa:

• Bjørn Are Godøy: «Ti tusen skygger», Spartacus forlag
• Ida Jackson: «Morfar, Hitler og jeg», Aschehoug
• Marte Michelet: «Den største forbrytelsen», Gyldendal Litteratur
• Alf van der Hagen: «Kjell Askildsen». Et liv, Forlaget Oktober

Pris til Ingvild H. Rishøi i åpen klasse

Prisen i Åpen klasse gikk til Ingvild H. Rishøi for «Vinternoveller». Rishøi var nominert i to klasser, både Skjønnlitteratur og Åpen klasse. Hun sa tidligere til NRK at hun var så stolt at det nesten var litt usympatisk over å bli nominert i to Bragepris-kategorier.

– Tusen takk! sa en veldig glad vinner i rød kjole. Hun takket juryen, forlaget Gyldendal og familien.

– Hvis noen lurer på hva jeg skal bruke pengene på så har jeg en bra plan, så det er bare å spørre etterpå, sa Ingvild H. Rishøi.

Juryens begrunnelse:

«Ingvild H. Rishøis Vinternoveller består av tre fortellinger om mennesker som kjemper med seg selv og en tøff hverdag mens de drømmer om en enklere morgendag. Selv om livssituasjonene til hovedpersonene skiller seg markant fra hverandre, er alle novellene gjennomstrømmet av den samme forståelsen og empatien. Rishøi skriver med dyp psykologisk innsikt og et skarpt blikk for de sosiale betingelsene som preger Oslos østlige drabantbyer, området der novellene utspiller seg. Språket er presist og ujålete på samme tid, og usedvanlig godt avstemt karakterene og miljøet. Kjærlighet er et gjennomgangstema i Vinternoveller, mot er et annet. Som forteller har Rishøi begge deler i rikt monn: Hun utviser stor omsorg for menneskene hun har gitt litterært liv, og hun tør å gi dem en hjelpende hånd når de trenger det som mest. »

Alle de nominerte i Åpen klasse: Noveller og essays:

• Mikkel Bugge: «Tauet», Forlaget Oktober
• Thomas Lundbo: «Karakterer». Etter la Bruyère, Cappelen Damm
• Pål Norheim: «Oppdateringer», Kolon forlag
• Ingvild H. Rishøi: «Vinternoveller», Gyldendal Litteratur

Pris for «Badboy Steroid»

– Tusen takk, dette betyr enormt mye for meg, sier Anette Münch, som fikk prisen i kategori Barne- og ungdomsbøker for boka «Badboy Steroid».

Juryens begrunnelse:

«Annette Münch har skrevet en ungdomsbok med tydelig ærend. I likhet med jentene kan også unge gutter av i dag kjenne seg presset til å presentere en perfekt kropp. Bokas Casper er ved å lide tap på alle fronter, familiært, sosialt og erotisk, og kroppsbygging framstår som en trylleformel for kjapp restaurering av selvbildet. Men denne snarveien viser seg etter hvert å bli en pinefull, kjemisk infisert blindvei. Med imponerende sakkunnskap og med selvsagt, hjemmekjent håndtering av romanens gutteperspektiv har Münch maktet å gi en dyptloddende framstilling av den unge Caspers lidelser. Den ytre dramatikken forsterkes mot et knallsterkt klimaks, samtidig som en ond sirkel av fortielser, hans egne og andres, strammer alle knuter. Det hele nøstes elegant og overbevisende opp til slutt. Casper reddes ut av sin mentale innesperring med medmenneskelig, ikke steroid hjelp. Dette er en bok som skårer høyt, både kunstnerisk, etisk og som mulig vaksine mot kroppsmisbruk.»

Alle de nominerte i kategorien Barne- og ungdomsbøker:

• Lisa Aisato: «En fisk til Luna», Gyldendal Norsk Forlag
• Lars Joachim Grimstad: «Solkongen», Aschehoug Barn og ungdom
• Oda Faremo Lindholm: «Bullshitfilteret», Gyldendal Norsk Forlag
• Anette Münch: «Badboy Steroid»