Hopp til innhold

Skal leve 250 år tilbake i tid - midt i Bergen

Mens dagliglivet går sin gang på utsiden, skal 14 deltakere leve sammen og kjempe mot hverandre i en tidskapsel midt i byen. Slik blir NRKs nye storsatsing «Anno». Vil du være en av deltagerne?

Promobilde NRK-programmet Anno

Deltagerne i NRKs nye satsing Anno må leve som om det er 1764.

Året er 1764 og hverdagen er milevis unna Facebook og tidsklemma. I ti uker skal deltakerne i NRKs nye realityserie «Anno» leve bylivet i Bergen slik det var for 250 år siden.

Livet starter i rennesteinen, og deltakerne må både samarbeide og konkurrere for å kunne klarte opp rangstigen til rikdom og ære.

Selda Ekiz

Selda Ekiz er programleder for NRKs neste storsatsing, Anno.

Foto: Gunnar Grønlund / NRK

– De må kjempe for å holde seg i konkurransen, og klare å knekke bysamfunnets koder, sier prosjektredaktør Unni Ødegård.

Hver uke vil en ny person måtte avslutte reisen og dra tilbake til nåtiden. Etter ti uker står den som har mestret tidsreisen best igjen.

Programleder er Selda Ekiz fra Sande i Vestfold, men som for de fleste er kjent som programleder i Newton.

– Både deltakerne og seerne kommer nok til å få hakeslipp over hvor tøft og annerledes livet var for 250 år siden, men de vil også få hakeslipp når de oppdager hvor fargerikt, morsomt og spennende det var, sier Ødegård.

– Alt var ikke grått og skittent og trist, legger Ekiz til.

Mens dagliglivet går sin gang på utsiden, skal 14 deltakere leve sammen og kjempe mot hverandre i en tidskapsel midt i byen. Slik blir NRKs nye storsatsing «Anno». Vil du være en av deltagerne?

Se promo for Anno her.

Se hvordan du melder deg på nederst i artikkelen.

En personlig tidsreise

I tillegg til en urban tidsreise, vil deltakerne gå igjennom en personlig tidsreise.

– De skal få en reise tilbake til sine røtter for å få en bedre forståelse for sin egen historie. Vi ønsker å vise at vi står på noens skuldre i det livet vi lever i dag, sier Ødegård.

Hun tror at også seerne kommer til å relatere seg til historiene som blir fortalt og tenke igjennom livet de lever i dag.

Noe av det programleder Selda Ekiz liker best med «Anno», er at publikum kommer til å sitte igjen med mye kunnskap.

–«Anno» har en ny dimensjon som jeg ikke har støtt borti før. Det er mye kunnskap som skal bli formidlet, så det er ikke et rent realitykonsept.

Ekiz tror hun hadde taklet å leve 250 år tilbake i tid, men han hun ville savnet én ting.

– Jeg er ekstremt avhengig av å kunne slå opp ting på Internett, så jeg ville nok slitt litt om jeg ikke kunne gjøre det.

Promo-bilde Anno

Deltagerne i Anno må gjøre alt på gamlemåten.

Må bruke hjernen annerledes

Hva deltakerne vil oppleve som det største 1764-sjokket, tror Ødegård kommer til å være veldig individuelt.

– Noen vil kanskje synes det er helt vidunderlig å slippe å kjenne på tidsklemma, det høye tempoet i samfunnet og at man skal være overalt hele tiden, mens andre vil komme til å finne det veldig frustrerende.

Ekiz tror at deltakerne kommer til å takle tilværelsen bra.

– For 250 år siden hadde man selvsagt ikke mulighet til å bruke Internett for å søke opp ting, så deltakerne må nok bruke hjernen på en litt annen måte enn det de trenger i dag.

Promo TV-serien Anno

Deltagerne i Anno må både samarbeide og konkurrere for å kunne klarte opp rangstigen til rikdom og ære, forteller programskaperne.

Søker deltakere

Er du nysgjerrig på hvordan Norge var 250 år tilbake i tid, har du sjansen til å oppleve det nå. For å melde deg på «Anno» kan du fylle ut dette søknadsskjemaet.

Opptakene starter rett over sommeren.

– Du trenger verken å være veldig sterk eller å ha spesiell kunnskap om noe for å melde deg på. Vi søker eventyrlystne folk som har et ønske om å prøve livet i 1764, sier Ødegård.

– Man skal ikke kimse av å gå 250 år tilbake i tid, så deltakerne bør være litt tøffe, legger Ekiz til.

Du må ha fylt 20 år for å delta, og spesielt folk med relasjoner til hverandre oppfordres til å søke.

Kulturstrøm

  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.