Hopp til innhold

Kanonbra!

Book og Hedéns festspillutstilling ”Militære landskap” sitter som et skudd.

Landskap med markforsterkninger

Landskap med markforsterkninger. Det er tatt utsnitt av dette bildet, se ubeskåret versjon nedenfor.

Foto: Ingrid Book & Carina Hedén

Ingrid Book og Carina Hedén er årets festspillutstillere i Bergen. I norsk kunstliv er festspillutstillingen en viktig begivenhet og denne utfordringen har kunstnerduoen kvittert for på en overbevisende måte, slik man nå kan se det i Bergen kunsthall. Utstillingen består av et tredvetalls store, innrammede fargefotografier. Fire fotografiske serier danner tyngdepunktet, inkludert en serie i mindre format. Tilsammen dreier det seg om en underfundig fotografisk undersøkelse av en verden som mange menn og etterhvert noen kvinner kjenner fra førstegangstjenesten, men som for andre igjen er relativt fjern – det norske forsvaret.

Figurscener og landskapsmotiver

Fellesnevner for alle bildene er at de er hentet fra en militær virkelighet. De har en detaljskarp fotografisk realisme, samtidig som de også fremtrer som iscenesatte og oppstilte. De viser soldater i uniform som er under opptrening og holder på med forskjellige gjøremål. Foruten det prosaiske kan disse assosierer til klassiske figurkomposisjoner slik vi kjenner det fra kunsthistorien og maleriet. Dernest viser bildene landskap preget av militær øvelsesaktivitet og de inngrepene i naturen som dette har medført. I vid forstand dreier det seg her om militære installasjoner sett som en slags ”land art”.

Bazooka, 2005

Ingrid Book & Carina Hedén Bazooka, 2005 C-print, 124x150,5 cm

Foto: Ingrid Book & Carina Hedén

Åstedet for bildene er bl.a. den nye Rena leir i Østerdalen som ble åpnet i 1997, hvor man finner Hærens jegerkommando og Telemark bataljon. Her trener elitesoldater under realistiske forhold med tanke på oppdrag både hjemme og utenlands. Et annet åsted Book og Hedén har trålet er forsvarets skytefelt på Hjerkinn, som har vært i bruk siden 1923 og som nå er under avvikling. Dette området er i ferd må å tilbakeføres til sin ”naturlige” tilstand. Spørsmål om menneskelige inngrep i naturen - her knyttet til et høyteknologisk krigsmaskineri – ligger dermed som en underliggende tematikk i utstillingen.

Militær bevegelse i terrenget

Serien som har gitt opphavet til utstillingstittelen ”Militære landskap”, består av en rekke landskap preget av militær aktivitet. De lakoniske titlene sier noe om hva det dreier seg om: ”Landskap med betongplate”, ”Kjøreløype for stridsvogn”, ”Landskap med testslette”, eller ”Landskap med markforsterkning”. I det sistnevnte fotografiet ser vi hvordan et nærmest klisjémessig preget landskapsmotiv - solbelyste bjørkeskog ved en idyllisk innsjø, med en strand og en båt – samtidig er invadert av et metallteppe som er rullet ut, trolig for å kunne tåle tyngre militære operasjoner. Bildet stiller dermed opp en dundrende konflikt mellom standard forestillinger om naturromantikk og en militær logikk for hvordan man tar seg frem i et landskap.

Landskap med markforsterkninger

Ingrid Book & Carina Hedén Militære Landskap 2(11), Landskap med markforsterkninger, 2005 C-print, 92x130 cm

Foto: Ingrid Book & Carina Hedén

En annen serie har tittelen ”Soldater, Blindgjengerrydding”. Her ser vi en gruppe soldater med lyseblå FN-hjelmer i ferd med å rydde et terreng på Hjerkinn for blindgjengere. De plukker opp ammunisjonshylser og skrot som er blitt igjen etter skyteøvelser. Som med de andre figurmotivene er disse tatt med blitz, noe som bidrar til å forsterke det kunstige ved disse figurscenene og kontrasten til det naturlige og gråstemte dagslyset som preger landskapet omkring. Det sniker seg også inn en stumfilm-aktig komikk og absurditet i de innpakkede figurenes positurer.

Noe som preger fotografiene i utstillingen, ikke minst disse blindgjenger-motivene, er den intensiverte metningen og gløden i fargene.

I det hele tatt blir disse på mange måter idebaserte fotografiene, båret av en subtil visuell kløkt som er imponerende. Dette er bilder du får lyst til å studere lenge. Samtidig har de en politisk undertekst som behandles på mangefasettert vis. Hele dette prosjektet stiller implisitt spørsmål ved militæret som samfunnsmessig institusjon, knyttet til ideer om nasjonal suverenitet over et gitt terrritorium. Det dreier seg også om vold, krig og destruksjon ii mer allmenn forstand. Alt i alt, Book og Hedén viser det mest interessante norske fotografiet jeg har sett på mange år.

Soldater, Blindgjengerryding, 1(7)

Ingrid Book & Carina Hedén Soldater, Blindgjengerryding, 1(7) 2005 C-print, 114x140 cm

Foto: Ingrid Book & Carina Hedén

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober