- Høstutstillingen burde vært gravlagt for 100 år siden

I helgen åpnes Statens kunstutstilling, også kalt høstutstillingen, i Oslo.

• Les også: Utenlandspreg på Høstutstillingen

Utstillingen er en sikker publikumsdrager - også for folk som sjelden eller aldri går på utstilling.

I gjennomsnitt får 30.000 publikummere med seg samtidskunsten hvert år. Men ikke alle er like begeistret for utstillingen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– En kronisk sykdom

– Høstutstillingen burde vært gravlagt for 100 år siden. Den har ikke utviklet seg et skritt, og ser helt lik ut som den gjorde på 60-tallet, hevder Tommy Olsson, Morgenbladets kunstkritiker.

– Det er som en tilstand - en kronisk sykdom å regne.

Årets utstilling har fokus på kunstnere som bor i utlandet. Olsson synes ikke at temaet redder utstillingen. Tvert imot tror han ikke utstillingen kan bli noe bedre.

– Den kan ikke bli bedre med det konseptet. Det er ikke nødvendigvis noe galt med det som blir stilt ut, men alt dør i den konteksten.

– Jeg tror det kollapser allerede på innsendelsesstadiet, ved at man må forholde seg til bare det som er innsendt, sier Olsson.

Følte seg skitten

Kunstkritikeren trekker fram at det også er mye rot under utstillingen.

– Som deltakende kunstner kan du oppleve å ikke bli presentert i katalogen, og du må gjerne stille med alt utstyr selv. To videoinstallasjoner kan havne ved siden av hverandre slik at lyden fra de to dreper hverandre. Også får du bare noen lusne småkroner for å være med, sier Olsson.

Olsson har selv deltatt som kunstner i høstutstillingen flere ganger.

– Jeg følte meg alltid litt skitten etterpå, forteller han.

– Et freakshow

Høstutstillingen får hvert år mye medieoppmerksomhet. Olsson mener det hele er et sirkus.

– Det er den ene gangen kunstnerne skal få vise seg fram, men det blir jo nesten som å vise fram tullingene i et freakshow. Og utstillingen har etter min mening få sjanser til å komme forbi det punktet.

– Men er det ikke fint at kunstnerne får oppmerksomhet?

– Det er ikke det at jeg er imot spetakkel som gir oppmerksomhet i media. Det er bare det at det skjer mye interessant i samtidskunsten som blir forbigått. Høstutstillingen har aldri vært blant de interessante tingene, mener Olsson.

– Folk flest må jo snart også bli lei

Han synes heller ikke det er positivt at folk flest går på kunstutstilling.

– Det er jo egentlig en Frp-utstilling på grunn av den populistiske formen. Det at den er tilgjengelig for folk som egentlig ikke er interessert i kunst er ikke en bra ting. Og etter hvert må jo folk flest også bli lei av å ikke få noe ordentlig.

Selv gidder ikke Olsson å gå og se utstillingen.

– Jeg har sett den før, og den har aldri fornyet seg. Det er bedre å holde seg hjemme, sier han.

Ikke mye nytt

NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke er ikke på langt nær like krass i kritikken , men sier seg delvis enig i at utstillingen ikke har så mye nytt å by på.

– Høstutstillingen er overraskende preget av tradisjonelle bildeuttrykk - malerier, fotografier og tegninger. Det er også video og lyd, men overraskende mye bilder, forteller hun.

– Dette betyr ikke at det ikke er interessante enkeltarbeider, men utstillingen som helhet fremstår ikke som et oppkom av nye impulser og ideer, fortsetter hun.

Hva tenker du om Olssons kritikk?

– Jeg er ikke helt uenig, sier Pahle Bjerke.