Hopp til innhold

- Foreldre vil få et sjokk

Likestillings- og forbrukerminister Karita Bekkemellem (Ap) er overrasket over hvor mye tid norske barn bruker foran TV-en.

 Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem
Foto: Heiko Junge / Scanpix

Hvert femte barn her i landet begynner å se TV alene når de er mellom ett og fem år.

Hver tredje femåring ser TV alene, og halvparten av alle norske barn ser TV mellom en og tre timer daglig, viser en undersøkelse om norske barns TV-vaner.

Undersøkelsen er gjennomført av Visendi for BarneVakten og Canal Digital Norge, og Bekkemellem var til stede da undersøkelsen ble presentert mandag.

- Sett grenser!

– Jeg er overrasket over tallene. Mange foreldre vil kanskje et sjokk når de får tallene, sier Bekkemellem til NTB.

Hun mener undersøkelsen viser at vi er nødt til å ta aktivt del i barnas liv.

– Vi opplever en ny mediehverdag der barna bruker så mye tid på TV, data og mobiltelefon at det er viktig at vi som foreldre setter grenser, sier statsråden.

Barn ligger foran TV-en

TV-vettregler 

Som en konsekvens av undersøkelsen lanserer Canal Digital og BarneVakten "TV-vettreglene".

"Vær et godt forbilde", lyder regel nummer fire i de nye reglene for barn.

I de fleste barnefamilier har utvalget av TV-kanaler eksplodert de siste årene og det er derfor svært viktig at voksne er gode rollemodeller for barns TV-vaner, mener Svein Erik Davidsen, administrerende direktør i Canal Digital Norge.

- Vi ønsker ikke å være moralister, men vil anbefale at alle foreldre med barn opptil 15 år faktisk setter grenser for barnas TV-titting, og har sine egne TV-vettregler hjemme. Vi er også glade for at vi har fått til et samarbeid med BarneVakten som kjenner barn og unges mediebruk godt, sier Davidsen.

Skilsmissebarn ser mest

Undersøkelsen tyder på at skilte foreldre og aleneforeldre bruker TV som barnevakt oftere enn i familier der både mor og far holder sammen.

Men forskjellene her er ikke store. Det dreier seg om noen få prosent, og forskjellen kommer ikke fram på hverdagene. Bare i helgene viser tallene at barna til aleneforeldre ser mer TV enn barna til par som bor sammen.

Bekkemellem sier hun ikke vet om foreldre bruker TV som et substitutt for en barnevakt.

– Dette handler trolig om den hverdagen mange har. Mange barn er alene en del av dagen fordi skolen slutter før foreldrene kommer hjem fra jobb. Er du aleneforelder har du ikke samme muligheten som to foreldre til å være fysisk til stede, sier hun.

TV på rommet

Undersøkelsen viser at nesten hvert andre barn av skilte foreldre har TV på rommet.

I familier der mor og far bor under samme tak, finnes det TV på hvert fjerde barnerom, ifølge undersøkelsen. 

Barn som bor sammen med begge foreldrene ser TV om morgenen, mens barn som ikke bor med begge foreldrene ser i større grad TV om kvelden.

Det er tegnefilmer som frister barna i alderen ett til åtte år mest: Mellom 90 og 99 prosent av dem svarer at de helst vil se på tegnefilm.

Tallene viser også at jenter er mer interessert i drama og såpeserier enn gutter. Fra 12-års alderen begynner interessen for filmer å melde seg. Filmer, såper og reality topper interessen blant 13-15-åringene.

- Skremmende

Foreldrene ønsker at barna skal se på NRK, men de fleste barn foretrekker Disney Channel, framgår det av undersøkelsen.

I de eldste aldersgruppene skårer TV 2, TV3 og TV Norge høyest, ifølge undersøkelsen.

BarneVakten, som har som hovedoppgave å gi foreldre råd om hvordan barn kan bruke mediene på en god måte, synes antallet barn som ser TV alene er skremmende høyt:

– Det er ikke noe galt i at barn ser på TV, men foreldrene må vite både hva de ser og ikke minst passe på hvilke reaksjoner barnet har på det de ser. Det er ikke alltid like lett når barn helt ned i femårsalderen har eget TV på rommet, sier daglig leder Øystein Samnøen i BarneVakten.

Øystein Samnøen

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober