Hopp til innhold

Graver fram Edvard Munchs vin- og spritflasker

Arkeologer endevender Edvard Munchs søppelfylling på jakt etter nye opplysninger og gjenstander som har tilhørt kunstneren.

Flasker funnet i området rundt Ramme gård

Arkeologene har funnet store mengder sprit- og vinflasker på Munchs tidligere søppelfylling.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

– Her finner vi mengder med vinflasker, spritflasker og krystallglass. I tillegg finner vi møbelrester og møbelfjærer, forteller Kjartan Fønstelien, arkeolog og enhetsleder i Akershus fylkeskommune.

Sammen med et team av arkeologer har han fått boltre seg i området rundt Nedre Ramme gård, som var eid av Edvard Munch fra 1910 til hans død i 1944.

Ved å endevende to søppelfyllinger i tilknytning til huset, håper de å finne ny kunnskap om den kjente maleren.

Søppel funnet i området rundt Ramme gård

Arkeologer har funnet flere hundre gjenstander som nå skal kategoriseres og dateres.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Fant Munchs malingstuber

I store kasser, dekket med presenninger, samler arkeologene sammen hver eneste gjenstand de kommer over.

Hvert funn skal fotograferes og katalogiseres, og allerede nå har undersøkelsene bidratt til å kaste nytt lys over Munchs hverdag på gården.

Blant annet kan arkeolog Reidun Aasheim vise fram noen av Munchs gamle malertuber.

– I denne posen har vi korker og malingstuber. Vi ser tydelig grønnfargen i denne tuben, forklarer hun.

Malingstubene har bidratt til at arkeologene kan stedfeste området hvor Munch hadde sitt friluftsatelier.

Det var her han blant annet malte skissene til det kjente solmotivet, som dekker veggen i universitetets aula i Oslo.

Beskutte pipebeslag

Funnene gir også gode muligheter til å spekulere i hvordan Munch har hatt det på gården.

Arkeolog Kjartan Fønstelien er spesielt nysgjerrig på noen pipebeslag, som ble funnet i jorda.

– Dette er pipebeslag som er beskutt. Kanskje er det Munch selv som har skutt. Han var ganske glad i å skyte med sine småkalibrede pistoler. Han kan ha sittet i hagen og drukket vin, og skutt på dem, sånn som man gjør på landet når man kjeder seg, sier Fønstelien.

Men det er ikke sikkert at pipebeslagene stammer fra Munch selv. Det har nemlig bodd andre på gården også.

– Gjenstandene har akkumulert seg her i over 110 år. Nå skal vi prøve å datere gjenstandene, sier Fønstelien.

Målet er at de etter hvert kan bli mer sikre på hvilke gjenstander som kan ha tilhørt Munch, og hvilke som stammer fra andre.

Gjenstand funnet ved Ramme Gård

Kjartan Fønstelien viser fram det som trolig er en del av en lampe, som har tilhørt gården.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Følger Munchs fotspor

Eieren av Ramme Gaard, Petter Olsen, mener funnene vil gi helt ny kunnskap om den kjente maleren.

– Det betyr at vi får en bekreftelse på det som har vært her, det som har skjedd, og på Munchs liv og virke. Vi kan jo nærmest følge hans fotspor. Det er ganske morsomt, sier Olsen.

Olsen er mannen som solgte Munchs skrik for over 600 millioner kroner tidligere i år.

Nå bruker han noe av pengene på de arkeologiske undersøkelsene.

Til sammen har arkeologene funnet hundrevis av gamle gjenstander som kan ha tilhørt Edvard Munch i de to søppelfyllingene.

Kjartan Fønstelien og Petter Olsen

Arkeolog Kjartan Fønstelien og eier av Ramme Gaard, Petter Olsen, håper de arkeologiske utgravningene kan gi ny informasjon om Edvard Munch.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Håper på oppmerksomhet

Ramme Gaard har aldri har vært åpen for publikum tidligere, men blir nå restaurert og gjort om til et kunst- og kultursenter. Senteret åpner sommeren 2013 som en del av 150-årsjubileet for Munchs fødsel.

Petter Olsen håper at senteret på Ramme Gård vil vise fram nye sider ved maleren for et internasjonalt publikum.

Han har akkurat vært på tur til The Museum of Modern Art (MoMA) i New York, hvor hans tidligere «Skrik»-versjon henger utstilt.

– Med den oppmerksomheten «Skrik» har fått, så burde vi kunne få mer oppmerksomhet rundt Munch og jubileet, sier Olsen.

Arkeologer finkjemmer området rundt Ramme gård

Flere arkeologer er med i arbeidet med å finkjemme jorden fra søppelfyllingene. Blant funnene er en liten gullring med en diamant på.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober