Gnistrende Thåström

Thåström leverte en gnistrende go konsert på Roskilde lørdag kveld. Foto: Arne Kristian Gansmo, NRK.

Gjennom 25 år har Thåström vært en av Sveriges ledende krafter. Først med Ebba Grön, deretter Imperiet og så på egen hånd. Kanskje har han aldri vært bedre enn nå.

Publisert 02.07.2006 03:00.

Skriv ut
Del/tips

Anmeldt av Leif Gjerstad.

Se flere bilder av konserten til Thåström på Roskilde Festival 2006

Mer om Roskilde '06!

Alene, med gitaren, entrer Thåström scenen og lar sin raspende personlige stemme fylle ”Brev” med melankoli og ettertenksomhet, før han med intens hudløshet fortsetter med ”Fan, Fan, Fan” om kjærligheten som kunne ha vært, begge fra hans siste plate ”Skebokvarnsvägen 209”, en oppvekstskildring av det nakne slaget.

Den inneholder en ettertenksomhet som står litt i kontrast til energien og raseriet den gamle ungdomspønkern en gang hadde. Men det går likevel en rød tråd gjennom hele hans karriere, noe som kom klart til syne da han på Roskilde mikset nytt og gammelt, fra pønkklassikeren ”Du ska va president” til låter fra Skebokvarnvägen. Uten at noe noen gang føltes malplassert.

Rastløs vandring

For Thåström har et engasjement som gjør at han musikalsk er like rastløs som han på scenen rusler hvileløst rundt. Og hans rastløshet paret med engasjementet sørger for at han nekter å hvile på gamle laurbær. I stedet for å velge den enkle veien, å spille gamle låter slik folk husker dem, gir ham dem et lydbilde som plasserer dem midt i Thåströms tilværelse anno 2006.

Det kan være mørkt, det kan være dvelende, det kan være vart og det kan være industrielt. Og rundt de fire stolpene bygger han en fascinerende og suggerende stemning som føles like intens enten han tar den helt ned eller tillater seg en støyende utblåsning i sinnets og frustrasjonens tegn.

Hypnotiserende intenst

Og måten han gjør det på er altså full av kontrasterende elementer som smelter sammen til en enhet. Med like sugende som dvelende ”Jeffrey Lee Pierce” fra sistealbumet og de energiske låtene ”Alla vill til himmeln” fra første soloplata og Ebba Gröns ”Jag tittar på tv” som to eksempler på hvordan ektefølt engasjement og intensitet kan formidles med ulike virkemidler. Og sammen skape en hypnotiserende helhet som viser at Thåström er like vital og relevant som noensinne.