Gjengen på 10 deltakerne i Stjernekamp har blitt halvert, og fem står igjen når nye utfordringer står i kø. Hittil har de kun konsentrert seg om én ny og fremmed sjanger hver uke, men nå må de øve seg på to.
- Les også: Sisi ute: – Dette er skikkelig kjipt
Og det er ikke hvilke som helst sjangre. I den ene enden av skalaen er det tradisjonelt og nasjonalromantisk med norsk folkemusikk, mens det blir litt mer eksotisk med reggea på den andre enden.
– Føler meg som en dust
For Tuva Syvertsen er det spesielt den ene sjangeren som byr på den største utfordringen.
– Selv om alle er klar over at jeg ikke er noen reggea-artist, så vil jeg på en måte at de skal tro det for det. Jeg vil at det skal være såpass helstøpt at jeg kunne lurt noen, sier hun.
Hun har fått massiv skryt fra ekspertene hver gang, men hadde en lite nedtur forrige uke var det ikke like lett. Opera var det sjangeren hun grudde seg mest til.
– Jeg synes ikke selv at jeg gjorde det noe bra, og jeg kan bedre. Det er første gang jeg har grått når jeg har øvd, jeg synes det var så vanskelig, sa hun da resultatene var klare forrige uke.
En trestokk
Syvertsen gikk videre, mens Sisi måtte forlate konkurransen. Nå vil hun ha revansj, og skal «bare peise på» i reggea.
Hun har valgt låta «It´s a pity» av den jamaicanske artisten Tanya Stephens. På øvelsen må hun også lære å bevege seg på en ny og annerledes måte.
– Det er jævlig fint, men det der får ikke jeg til. Jeg føler meg som en dust, sier hun når en danser demonstrerer hvordan hun skal bevege seg.
– Jeg blir nok litt mer selvbevisst sammen med de danserne nå, jeg føler meg som en trestokk i forhold.
- Les også: Slik ble Rein Alexander merket for livet
- Les også: Jenny Jenssen synger for sin døde lillebror
Forventningspress
Tuva Syvertsen slo i gjennom som i 2007 som vokalist og felespiller i trioen Valkyrien Allstars. Sammen med Ola Hilmen og Erik Sollid spiller hun nettopp folkemusikk.
Hun skal synge en tradisjonell låt, og får hjelp av ukens coach som er Steinar Ofsdal. Selv om hun er på hjemmebane, kjenner hun på det ekstra presset.
– Når man gjør noen man i utgangspunktet sier at man kan, da ville det jo være fryktelig dumt å gjøre det dårlig. Jeg føler absolutt på et visst forventningspress, sier Syvertsen
