Hopp til innhold

Raymond Johansen: Vi må bli flinkere til å ta til motmæle

Partisekretæren i Arbeiderpartiet er bekymret for hatet mot sosialdemokrater, muslimer og homofile. – Svært få har tatt til motmæle. Meg selv inkludert.

Raymond Johansen

Raymond Johansen mener man må møte hat og konspirasjonsteorier med fakta.

Foto: Trygdekontoret/NRK

CIA styrer verdens narkotikahandel, opererer inn mikrochips ved hjelp av vaksiner og Arbeiderpartiet minner om det nordkoreanske kommunistpartiet. Det mener noen av gjestene i kveldens Trygdekontoret.

Onsdagens episode av Trygdekontoret handler om hvorvidt verden styres av skjulte krefter. To av trygdepanelets deltagere, Nyhetsspeilet-redaktør Hans Gaarder og skribent Ingunn Røiseland, mener det er mye som taler for akkurat det.

Klam politisk korrekthet

Hans Gaarder, siviløkonom og redaktør i Nyhetsspeilet, mener det er et udemokratisk hemmelighold i og rundt Arbeiderpartiet.

– De minner meg så mye om kommunistpartiet i Nord-Korea. Folk tør ikke å snakke Jens Stoltenberg midt imot. Det er en klam politisk korrekthet i partiet. Det er ingen humor der, sier Gaarder til programleder Thomas Seltzer.

Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk Forbund, mener det finnes et irrasjonelt arbeiderpartihat i store deler av befolkningen.

– En ting er å være uenig i Arbeiderpartiets politikk, eller at man synes at Ap har en intern ukultur. Det er en del av den normale demokratiske samtalen i Norge.

– Men det vi har fått er folk som hater myndighetene, som du særlig finner på nettet. Arbeiderpartiet har, på godt og vondt, vært det statsbærende partiet i Norge. Det gjør at hvis du hater staten, så hater du Arbeiderpartiet mest av alt, sier Søderlind i programmet.

  • Se tidligere episoder av Trygdekontoret her

stillbilde fra Trygdekontoret

Ingunn Røiseland, healer og skribent, og Hans Gaarder, siviløkonom og redaktør i Nyhetsspeilet, mener viktig informasjon holdes tilbake fra befolkningen.

Foto: Trygdekontoret/NRK

Vil slå tilbake

Raymond Johansen, partisekretær i Arbeiderpartiet, er bekymret over økende hat og høyreekstremisme.

– Det som er bekymringsverdig er framveksten i Europa når det gjelder høyreekstreme holdinger. De høyreekstreme miljøene i Norge er ikke store, og jeg vil heller ikke gjøre dem større enn de er. Men internasjonalt og på internett er det store miljøer som samles om antidemokratiske og rasistiske holdninger.

Johansen mener at han flere, også han selv, må bli flinkere til å ta til motmæle når myter spres.

– Hatet mot sosialdemokrater, muslimer, kvinner og homofile er veldig sterkt og bekymringsfullt. Vi har sett det florere på nettet, og svært få har tatt til motmæle. Meg selv inkludert, sier partisekretæren i programmet.

– Er det en ting jeg har bestemt meg for, er det å være mye tydeligere på å slå tilbake. Fakta har makta. Man er nødt til å gå ut i åpent lende for å forsvare det man står for.

– På hvilken måte?

– Vi må stå opp og svare med fakta mot de høyreekstreme holdningene som spiller seg ut på nettet. Vi kan ikke late som om de ikke er der eller ignorere dem, sier Johansen til NRK.no.

Han har ingen formening om det er blitt flere konspirasjonsteorier rundt Arbeiderpartiet det siste året.

– Det vil alltid oppstå konspirasjonsteorier omkring politiske partier som har bred oppslutning og sitter i styrende posisjoner, sier Johansen til NRK.no

AUF-leder Eskil Pedersen.

Det finnes dessverre konspirasjonsteorier om 22/7. Men vi har også fått øynene mer opp for dem. Det kan være noe bra, for da er det og lettere å ta et felles ansvar for å møte dem, sier AUF-leder Eskil Pedersen.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Merker også Ap-hat

Også Eskil Pedersen, leder i AUF, har merket konspirasjonsteorier og et Ap-hat.

– Det er mulig å lese mange konspirasjonsteorier, og generelt mye hat på nett og kommentarfelt. Jeg merker det ved at kontoret mitt får tilsendt brev, og ved å få meldinger i sosiale medier, sier Pedersen til NRK.no.

– Hva kan man gjøre for å stikke hull på konspirasjonsteoriene?

-Vi må ta debattene mot dem som hater innvandring og sprer gale fakta. Vi kan sikkert bli flinkere på å ta til motmæle. Samtidig er det en balansegang å ikke gi åpenbart urimelige teorier for mye oppmerksomhet. Ikke alt fortjener det, sier Pedersen.

– Har det blitt flere konspirasjonsteorier rundt Arbeiderpartiet etter 22. juli? Eller er det bare blitt mer synlig?

Begge deler tror jeg. Det finnes dessverre konspirasjonsteorier om 22/7. Men vi har også fått øynene mer opp for dem. Det kan være noe bra, for da er det og lettere å ta et felles ansvar for å møte dem, sier Pedersen.

Utbredt

John Færseth, medieviter og journalist, mener det finnes konspirasjonsteorier og et generelt hat mot Arbeiderpartiet i svært mange miljøer.

Medieviter John Færseth

Hatet mot Arbeiderpartiet skiller seg klart fra den «vanlige» politikerforakten, mener medieviter John Færseth.

Foto: Tonje Grimstad / NRK

– Mange mener Arbeiderpartiet er en forkjemper for multikulturalisme og islamisering, mens andre bare hater dem fordi de er ”sosialister”. Det er bare å lese kommentarfeltene i nettavisene, så ser man dette tydelig. Det finnes også dem som mener at Arbeiderpartiet arbeider for å endre eller oppheve grunnloven, eller til og med at de begikk statskupp etter å ha kommet til makten på 30-tallet og dermed har styrt landet ulovlig siden, sier Færseth til NRK.no.

Men medieviteren tror ikke hatet er blitt større det siste året.

– Om det er blitt verre etter 22. juli er vanskelig å si. Jeg ser ingen grunn til å tro det, sier Færseth, som nå skriver bok om konspirasjonsteorier.

To grunner

Hatet mot Arbeiderpartiet skiller seg klart fra den «vanlige» politikerforakten, mener Færseth.

– Det vi ser hos enkelte i dag er ikke vanlig motstand mot et politisk parti. Man vil neppe få lignende tilstander dersom Høyre kommer til makten.

Færseth ser to grunner til at det har blitt flere konspirasjonsteorier de siste årene.

– Konspirasjonsteorier om myndighetene har eksplodert de ti siste årene. Det skyldes nok dels innflytelse fra 11. september og «truthers», altså konspirasjonsteorier om hva som egentlig skjedde under terrorangrepene. Internett har også hatt mye å si for at konspirasjoner er blitt mer utbredt.

Trygdekontoret går på NRK3 klokken 22.00 onsdag kveld

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.