Vinni debuterte som universitetsforeleser

– Jeg har holdt noen foredrag før, men dette er min første forelesning på et seriøst universitet. Det var gøy og interessant, sier Vinni.

”Tupac og Norge” var tema da artist Øyvind ”Vinni” Sauvik og Øyvind Holen, forfatter og journalist i Dagens Næringslivs fredagsmagasin D2, stilte som gjesteforelesere i faget Tupac, hiphop og kulturhistorie.

– Tupac var den første emorapperen. Stilen hans var enkel, men med mye følelser. Det er ingen andre rappere som har vært så lei seg som det Tupac var. Han var skuffa hele tida, sa Vinni Blindern-forelesningen, som ble streamet direkte på NRK.no.

Les også: Avkrefter Tupac-turné

Slengte mye dritt

Tupac Amaru Shakur er en av de bestselgende rap- og hip hop-artisten noensinne, med 75 millioner solgte album verden over.

Artisten ble skutt og drept i Las Vegas i 1996. Hvem som drepte Tupac, vet man fremdeles ikke.

Han ga ut fire album mens han var i live, og siden da har hiphop og rap tatt steget fra undergrunn til mainstream. Tupac er langt mer populær og anerkjent i dag enn han var mens han levde.

– Han blir hyllet som et ikon, og har en helt spesiell posisjon innen hiphopen. Tupac står mye sterkere i dag enn det han gjorde i sin levetid. Det kommer også av at han slengte mye dritt mens han var i live, forteller Vinni.

Les også: Snoop sang med Tupac

Som prinsesser

D2-reportasjen Gangster og Gentleman, ført i pennen av journalist Øyvind Holen, står på pensumlista i faget.

Holen har hatt inntrykk av at det er flaut for norske rappere å like Tupac.

– Jeg har en uhøytidelig teori om at Tupac er for norske rappere som prinsesser er for små jenter. I etterkant er det noe man er litt flau over å ha likt. Det er ikke noe man vil snakke om når man er blitt voksen.

Øyvind ”Vinni” Sauvik har ingen problemer med å innrømme at han er påvirket av Baltimore-rapperen.

– Jeg synes ikke det er flaut å si at jeg digger Tupac. Det var en sterk rivalisering mellom vest- og østkyst-rap på 90-tallet, jeg tror det er derfor mange ikke liker ham. De likte østkyst-rap bedre. For meg som er vokst opp i Tanzania var det mest nærliggende, både klimatisk og geografisk, å like vestkyst-rap, forteller Vinni.

Tok tre år å få Tupac til UiO

Det er første gang Tupacs liv er blitt til et universitetsfag på Blinderen. Professor i kulturhistorie, Knut Aukrust, jobbet i tre år for å få Tupac opp på timeplanen.

Selv oppdaget han artisten gjennom barna.

– Jeg begynte å høre på musikken til ungene mine, de likte Tupac. Det var interessant å se musikken og tekstene hans fra et kulturhistorisk perspektiv, å se sammenhengen mellom et enkeltmenneske og populærkulturen.

Det var Tupacs referanser til den politiske tenkeren Niccolo Machiavelli og den peruanske frihetskjemperen Tupac Amaru som virkelig fanget Aukrusts interesse.

– Jeg skjønte fort at det handler om mer enn å dra seg i skrittet og si bøllete ord. Det handler om motstand og marginalisering. Rapperne blir stemplet som bøller og gangstere, men har egentlig et budskap om motstand og endring.

Kritisk analyse

Tupac var kontroversiell i sin levetid, og ble saksøkt en rekke ganger. På 90-tallet var han også en av mest profilerte personene i «krigen» mellom gjengene på østkysten i New York og vestkysten i Los Angeles.

Tupac ble også dømt for seksuelt overgrep.

Feminisme, kvinnesyn og religion er en del av pensumplanen til professor Aukrust.

– Det er viktig å analysere dette kritisk. Jeg er ingen nesegrus beundrer.

De ti siste årene har han alltid spilt en Tupac-låt under forelesningene sine, uansett om faget har vært den spanske gullalderen eller kulturhistoriens teori.

– Mange vil nok hevde at det er Tupacs sikre død å gjøre han om til et eget universitetsfag. Men det frykter jeg ikke. Den politiske siden ved ham er fremdeles viktig. Han traff noe som er viktig å holde i live.