Monty Python-legende: Kunne aldri laget satire på islam

Eric Idle er i Oslo i forbindelse med at musikalen «Spamalot» har premiere i Folketeateret torsdag.

Den prisbelønte musikalen, som er skrevet av Idle, har vært en enorm publikumssuksess. I tillegg til å ha sopt inn utrolige én milliard kroner i billettsalg på Broadway mellom 2005 og 2009, har den blitt satt opp i en lang rekke andre land.

«Spamalot» bygger på Monty Pythons filmklassiker «Ridderne av Det Runde Bord» (1975), og noen av Norges morsomste menn skal bekle rollene. Atle Antonsen spiller hovedrollen som King Arthur, Espen Beranek Holm spiller kompanjongen Sir Bedevere, mens Trond Fausa Aurvåg spiller Prins Herbert.

Les også: Atle Antonsen bekymrer seg for dansetrinnene

– Høy kvalitet

NRK.no har møtt Eric Idle, som denne uken har overvært prøvene på «Spamalot» – og latt seg imponere over det han har sett.

– Jeg synes skuespillerne er fantastiske. Jeg er fullstendig overrasket over hvor høy kvalitet det er på de musikalske numrene. Siden jeg ikke skjønner norsk klarer jeg ikke å høre om det er morsomt, men dette er lett å bedømme ut ifra skuespillernes framferd, skryter den solbrune briten, som har bodd i Los Angeles de siste 20 årene.

Han var en viktig musikalsk drivkraft i Monty Python, og skrev blant annet landeplagen «Always Look On The Bright Side Of Life».

– Hvorfor har stykket vært en så stor suksess i mange land?

– Det har vunnet flere Tony Awards (musikalens Oscar-pris), og er åpenbart ikke noe dårlig stykke. Det inneholder masse publikumsfrieri og morsomme scener, men har også en seriøs tråd, i og med at det dukker opp en kjærlighetshistorie. Dette var noe Monty Python aldri gjorde, så folk blir temmelig overrasket over det. Faktisk så hadde Monty Python praktisk talt aldri med noen kvinner, så det første jeg gjorde da jeg skrev musikalen var å putte inn kvinnelige roller, sier han.

God reklame

I 1979 skapte Monty Python furore med den religiøst satiriske spillefilmen «Life of Brian». Den ble totalforbudt flere steder i verden, deriblant i Norge.

– Det var utrolig morsomt! Den ble også forbudt over store deler av Sørstatene i USA. Dette bidro til å spre ordet om filmen, og førte til at folk reiste til nabobyen for å få sett den. Forbudet var bra for billettsalget, og kirken gjorde antakelig en riktig vurdering da den gikk ut mot filmen, sier han og ler.

Han mener at klimaet har forandret seg dramatisk for religiøs satire i Europa siden den gang, men ikke i USA, hvor dette fortsatt er følsomt.

– Jeg tror likevel ikke de ville ha forbudt filmen i USA i dag, med tanke på at ytringsfriheten står så sterkt.

Ville ikke laget islamsatire

Monty Python-kollega Terry Jones har tidligere sagt at filmen neppe kunne blitt laget i dag – og i hvert fall ikke om islam.

– Se på hva som skjedde med Salman Rushdie, han skrev «Sataniske Vers» og måtte gjemme seg i ti år i frykt for å bli drept, har Jones sagt.

– Med tanke på de voldsomme reaksjonene rundt filmen «Innocence of Muslims», ville Monty Python ha turt å lage religiøs satire på islam om dere hadde vært aktive i dag?

– Nei, for det første er det ikke vår religion eller kultur. Vi har bakgrunn fra den britiske statskirken. Og du vil måtte være muslim for å kunne gjøre satire på islam, sier han, og understreker at dette er en farlig ting å gå inn i på grunn av fanatismen.

Video: Scene fra den omstridte «Life of Brian»

– Det er tåpelige folk på begge sider i saken om denne Muhammed-filmen. Så du må være forsiktig med timingen når du skal benytte deg av din ytringsfrihet, sier han.

Idle forteller at han i forrige uke var på lanseringen av den nye boken til Salman Rushdie, og der var også den norske forleggeren William Nygaard, som ble skutt tre ganger i ryggen etter å ha gitt ut Rushdies islamkritiske bok «Sataniske vers».

– Han er åpenbart en veldig modig mann, som kom tilbake etter å ha blitt skutt, og ga ut boka på nytt, sier Idle.

Avviser uvennskap

Det har blitt rapportert i britisk presse at Eric Idle og Monty Python-kollega John Cleese ikke akkurat er bestevenner på grunn av pengekrangel etter «Spamalot» .

Idle skal ha kommet med noen spark til Cleese, som igjen har omtalt Idle som «Yoko Idle» på Twitter, med henvisning til påstanden om at det var Yoko Ono som førte til at The Beatles ble splittet opp.

Idle avviser dette og legger skylden på Storbritannias største avis, The Daily Mail, som også i forrige måned slo fast at Cleese og Idle er i krig.

– Det er ikke riktig, vi har en god tone oss imellom. Han har fått meg til å le siden 1963, og jeg ønsker ham alt godt. Samtidig håper jeg at The Daily Mail «will disappear out in the fucking North Sea». Du trenger ikke å sitere meg på det, men jeg håper at du gjør det, sier Idle og ler.

Han bedyrer at Python-gjengen har jevnlig e-post-kontakt med hverandre, og at de også møtes innimellom når tilfeldighetene avgjør det.

– Vi er som en gammel lagoppstilling på Liverpool FC fra 1970-tallet. Folk spør oss: «Skal dere opptre sammen igjen», jeg sier «nei, vi er for gamle, vi har lagt opp». Vi liker hverandre, men bor dessverre ikke i nærheten av hverandre. Vi er likevel fortsatt som en familie, smiler han.

Enkelte hevder at Monty Python er humorens svar på The Beatles, når det gjelder å kombinere originalitet og popularitet. Idle er ikke uten videre helt enig i dette.

– Vel, vi er samme generasjon, og karrierene våre samsvarte med hverandre i tid. Men det er også mange ulikheter. Vi var ikke spesielt populære i starten og turnerte ikke USA på 1960-tallet foran skrikende jenter, slik de gjorde. Vi var det motsatte. Programmet vårt på BBC («Monty Python’s Flying Circus», 1969-1974) ble bare sett av noen få sjeler på søndagskvelden, sier han.

Det er først når man ser seg tilbake at Monty Python er en enorm greie, mener Idle.

– Heldigvis måtte vi ikke forholde oss til et slikt press som The Beatles mens det sto på. Mens de måtte krangle om hvilken av låtene som skulle få være med på den kommende multimillionselgende plata, slapp vi unna med mer trivielle ting, som å diskutere hva slags stol vi skulle bruke i neste sketsj, sier Idle, som understreker at han er stolt over hva de har fått til.

– Det er bra kvalitet som tåler tidens tann, selv 40 år etterpå. Det er helt utrolig.

Video: Slik så det ut da «Spamalot» ble satt opp i Stockholm