Hopp til innhold

Den koreanske låten "Gangnam style" erobrer Vesten

PSY har gjort noe som ingen koreanske popartister har gjort før ham – han har blitt stor i USA. Josh Groban og Britney Spears elsker ham. Dette er bare begynnelsen, mener norsk låtprodusent.

«Gangnam style» er sett over 161 millioner ganger på Youtube, og det virale fenomenet fortsetter å bre om seg.

Dette til tross for at ingen skjønner hva 34 år gamle PSY (en forkortelse for Psycho) synger om, bortsett fra den gjenkjennelige frasen «Hey, sexy lady».

PSY, som egentlig heter Jae-Sang Park, er født i Sør-Korea og utdannet i Statene. Navnet på låten henviser til det velstående nabolaget Gangnam i Seoul.

Elsket av kjendisene

Akkurat som en av sommerens store hiter, kanadiske Carly Rae Jepsens «Call me maybe», har «Gangnam Style» spredd seg og vokst seg stor gjennom Facebook, Twitter og Youtube.

Den amerikanske rapperen T-pain ble retweetet over 2400 ganger da han skrev om hvor fantastisk PSYs musikkvideo var.

Den amerikanske sangeren Josh Groban er også en uttalt fan på Twitter.

Britney Spears skrev at hun ville lære koreografien. For tre dager siden gjestet hun Ellen Degeneres’ show, og til alles overraskelse dukket PSY opp. For å – nettopp – lære henne den eksentriske dansen.

Britney tvitret om koreansk sang

Britney fikk ønsket sitt oppfylt på Ellen DeGeneres show for tre dager siden.

Foto: twitter

Samarbeid med Bieber?

Park uttalte i et intervju med Boston Globe at han ikke planla noe gjennombrudd i USA.

- Det bare skjedde med Youtube og Twitter. Det er disse to som har gitt meg mat på bordet, sier han til avisen.

Han hadde heller ikke ventet at musikkvideoen skulle bli plukket opp av popstjernene på Twitter.

- Jeg hadde aldri ventet noe som dette, ikke bare fordi de er verdensstjerner, men fordi USA er det største musikkmarkedet i popmusikken. Alle drømmer om å opptre i USA. Jeg er fremdeles nødt til å spørre meg selv: ”Hva gjør jeg egentlig her?”.

«Gangnam style» er hentet fra PSYs sjette studioalbum, «PSY 6».

Ifølge Boston Globe hadde PSY nylig et møte med Justin Biebers manager, Scooter Braun. Men hverken Park eller Braun ville røpe hva samtalene dreide seg om.

Her lærer Britney Spears dansen:

K-pop er i vinden

Mats Borch Bugge, musikksjef i NRK, tror det er to hovedgrunner til at «Gangnam Style» har blitt så populær.

– Den viktigste grunnen er den morsomme videoen, som har gjort den til et Youtube-fenomen. Den andre grunnen er at K-pop (koreansk pop, journ. anm) er hipt og veldig i vinden. Det låter sært, samtidig som K-pop er noe av den hotteste musikken akkurat nå, i alle fall for folk som er opptatt av siste nytt på musikkfronten. Dessuten er det en catchy låt, det er vanskelig å ikke trampe takten, sier Borch Bugge.

Han tror «Gangnam Style» er lettere å forstå enn mange andre K-pop-sanger.

– «Gangnam style» er enklere for oss å forstå. I mange av de andre K-pop-låtene er det vanskeligere å få tak på lydene.

Musikksjef i P3, Mats Borch Bugge.

Mats Borch Bugge, musikksjef i NRK, tror Gangnam Style er lettere å forstå en mye annen koreansk popmusikk, og at det er en viktig forklaring på låten og videoens popularitet. Men musikksjefen har ikke tenkt å liste låten på NRK P3.

Foto: NRK

Omvendt reise

Tidligere var det hovedsakelig vestlig musikk som ble populær i asiatiske land som Japan, Malaysia og Sør-Korea. Nå kan det se ut til at Vesten har begynt å lytte til populærmusikk fra Østen.

– Det er interessant at låten har en vestlig form for produksjon. Tidligere har det vært Japan som har vært den største eksponenten for vestlig, vulgær populærkultur. Nå har USA og Europa begynt å snuse på Østen. Det er et interessant fenomen.

Borch Bugge peker på at K-pop allerede er stort blant enkelte norske låtskrivere og produsenter.

– For norske låtskrivere er det utrolig attraktivt å slå igjennom i Asia. Markedet er helt enormt, sier musikksjefen.

Kun i startgropa

Det Trondheimsbaserte låtskriver- og produsentselskapet Dsign Music har skrevet flere hits for det asiatiske markedet, blant annet for den koreanske jentegruppen Girls’ Generation.

Låten «Genie», produsert av Dsign, solgte over 1,5 millioner eksemplarer.

Daglig leder Robin Jenssen tror vi kommer til å få se enda mer av japanske og koreanske pop-artister i framtida.

– Asiatisk popmusikk er nok helt i startgropa her i Vesten, men det kommer, det er helt sikkert, sier han til NRK.no.

Jenssen mener de asiatiske plateselskapene nå ligger i forkant av den vestlige popmusikken. Grunnen til det er at stadig flere internasjonale topprodusenter ser mulighetene i det asiatiske markedet.

– De siste årene har Japan og Korea blitt veldig internasjonale innen popmusikk. I Asia brukes det store ressurser på internasjonale produsenter som Will.I.Am og Teddy Riley, som blant annet har produsert for Michael Jackson, for å komme inn på det amerikanske markedet. Det gir resultater, sier Jenssen.

Og det er pengene som lokker produsentene.

– I Japan og Sør-Korea selger de fysiske produkter i helt annen størrelsesorden, så det er mye penger å hente. Det er også derfor produsenter i den størrelsesordenen drar dit.

Det fysiske formatet

I Asia har de fysiske produktene en helt annen status enn i USA og Europa.

Mens CD-ene dør her hjemme, selger man spesial-CD-bokser, fullpakket med bilder av popstjernene. Fansen vil også ha andre fysiske produkter, som bilder, plakater, LP-er og DVD-er.

– De amerikanske storselskapene, som for eksempel Interscope, har sett verdien i å etablere seg på det asiatiske markedet. Fordi det fysiske salget er stort, er det utrolig attraktivt. Og hvis det kinesiske markedet åpner seg opp, vil det ligge store muligheter for plateselskapene. Da er det plutselig snakk om 1,4 milliarder potensielle kunder.

Grunnen til at det er en helt annen interesse for popstjernene skyldes kulturen, mener Jenssen.

– I Asia vet man at ikke alle kan bli popstjerne, de er altfor mange til det. Derfor har man fremdeles Beatles-tilstander og en enorm idolisering av artistene.

Han tror den samme trenden kan komme til Vesten.

– Kanskje kan det komme tilbake i USA og Europa? Man så tendenser til lignende tilstander under Justin Biebers besøk tidligere i sommer. Det er kommet en ny generasjon som vil ha forbilder, og som vil ha fysiske produkter de kan vise frem til vennene sine.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober