Hopp til innhold

– Skjebnene overskygger politikken

Skjebnene dominerer journalistikken på asylfeltet. – Dette kan føre til at enkelthistoriene overskygger politikken, sier forsker Kjersti Thorbjørnsrud.

Yalda

I Tromsø har 10 år gamle Yalda Bahadori og familien hennes fått mye medieoppmerksomhet.

Foto: Trygve Andreassen

– Hvis en sak skal få mye oppmerksomhet, da trenger man en fengende historie og et ansikt, sier medieforskeren.

Et eksempel er ni år gamle Yaldas historie. Hun har levd hele livet på flukt. Tingretten slo fast at beslutningen om å nekte familien opphold, var ugyldig. Utlendingsnemnda (UNE) har ennå ikke bestemt seg om den vil anke.

Se video:

Yalda (9) har levd hele livet på flukt. Nå vil Utlendingsnemnda sende henne og moren til Moldova, og faren til Afghanistan.

– Vi ønsker å få være sammen som familie, sa Maria Gazul, Abdul Djabar Bahadori og datteren Yalda (9) til NRK.

Kjersti Thorbjørnsrud er forsker på Universitetet i Oslo og leder et internasjonalt forskningsprosjekt som ser på hvordan enkeltsaker preger nyheter om asylpolitikk i nyhetene.

Stort engasjement

– Det det kan føre til er at det vekker et veldig stort engasjement rundt disse enkeltsakene, uten at man nødvendigvis diskuterer premissene for norsk innvandringspolitikk.

Ett annet eksempel er historien om papirløse Maria Amelie som til slutt fikk opphold i Norge.

Sjefredaktør og adm. dir. i iTromsø, Jørn-Christian Skoglund

Sjefredaktør i lokalavisen I Tromsø

Foto: Tom Benjaminsen / iTromsø

– Å presentere enkeltskjebner er avgjørende for at folk skal forstå og engasjere seg, sier sjefredaktør i lokalavisen I Tromsø, Jørn-Christian Skoglund.

– Stille opp mot tårer

Forskerne i prosjektet undersøker også hvordan politikerne opplever det å bli konfrontert med sterke enkeltskjebner.

– De sier: «Hva skal vi stille opp mot tårer? Vi er representanter for en politikk som skal være konsekvent», forteller Thorbjørnsrud. Prosjektet «Mediation of Migration» avsluttes i januar 2014.

Justisdepartementet og statssekretær Pål Lønseth inviterer journalister til møte om medienes formidling av enkeltsaker, og hva som skjer når skjebnejournalistikk møter innvandringspolitikk.

Pål Lønseth

Statssekretær Pål Lønseth

Foto: Dang Trinh / NRK

– Det som jeg savner innimellom er at sakene blir belyst bredere. Ofte blir det bare påpekt at noen er i en vanskelig situasjon, sier han.

En politiker som har engasjert seg er Høyre-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort. Han har støttet Yalda og familiens kamp om å få bli i Tromsø.

Ser du noen farer ved at politikere går inn i enkeltsaker?

– Nei, i utgangspunktet ikke. Jeg tror det er nødvendig at mediene er de vaktbikkjene de skal være. Så kan det tenkes at politikken må endres en smule, for å være i pakt med hva folk mener er riktig, sier Hjort.

– Enkeltsakene viktige

Skjebnene er viktige og viser konsekvensene av politikken, mener Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere, NOAS.

– Men det er redde og usikre barn som skaper det største engasjementet, sier hun.

Hør reportasjen i Kulturnytt:

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober