Hopp til innhold

– Filmbransjen trenger en «Vær varsom-plakat»

– Vi trenger et etisk regelverk for filmskapere, mener advokat. – Panikkartet forslag! Filmkunsten skal være fri, sier redaktør.

Fra filmen "Kon-Tiki"

I Kon-Tiki filmen vred regissørene på virkeligheten for å skape mer spenning i filmen. Er det greit, eller trenger filmbransjen et sett etiske regler å forholde seg til?

Foto: Carl Christian Raabe / Nordisk Film

Hans Marius Graasvold

Hans Marius Graasvold

Foto: CF Wesenberg (forbrukerradet.no)
Sonja Henie

Sonja Henie

Foto: Scanpix / SCANPIX
Vidkun Quisling

Vidkun Quisling

Foto: Scanpix / SCANPIX
Leif Holst Jensen

Leif Holst Jensen

I filmen Kon-Tiki har regissørene tatt seg kunstnerisk frihet ved å fremstille en av hovedkarakterene som en juksemaker, for å skape spenning. Familien og de som kjente ham, sier dette er veldig langt fra hvem han var. De kritiserer filmskaperne.

Nå tar advokat Hans Marius Graasvold fra advokatfirmaet Rognlien, Djønne og co. til orde for et etisk regelverk for filmskapere, etter modell av pressens «Vær varsom-plakat».

– Det er behov for en plakat, kall det gjerne en «Vær varsom-plakat» for spillefilm. Den bør være basert på sunn fornuft, men også ulovfestet personvern, som vi også har pekt på tidligere. Man skal ta hensyn til avdøde personer og man skal ta hensyn til pårørende når man lager film, sier han.

– Regler vil gi trygghet

Graasvold tror ikke man trenger et stort administrativt apparat for å håndheve plakaten, slik man har for pressen. Han mener det vil holde å ha et sett retningslinjer som alle kunne ta som utgangspunkt.

– Dette tror vi vil være disiplinerende for produsentene, og samtidig gi de som omtales en trygghet.

– Filmkunsten skal være fri

– Film er en kunstart. Når vi snakker om spillefilm ser vi ikke et behov for et særskilt etisk regelverk på siden av all annen samfunnsetikk, sier generalsekretær i Norske film og TV-produsenters forening Leif Holst-Jensen.

– Dette er fri diktning. Ingen ønsker bevisst å såre noen, men filmkunsten skal i liket med skjønnlitteraturen, være fri, sier han.

Kon-Tiki er bare en av flere norske filmer som er basert på virkelige hendelser. Både filmer om Sonja Henie, Tjostolf Moland og Joshua Frensh, Henry Rinnan og Vidkun Quisling er under planlegging.

Filmanmelder og Redaktør i bransjebladet Rushprint, Kjetil Lismoen er ikke så opptatt av en «Vær varsom-plakat» for fiksjonsfilm. Han mener voksne mennesker må klare å se forskjell på fiksjon og fakta.

– Jeg er mer bekymret for den oppvoksende slekt, som blir introdusert for historien og historiske skikkelser gjennom fiksjonsfilmen. Man burde gå mer aktivt inn i skoleverket å få barna til å innta en mer kritisk holdning til det de ser på film.

– Panikkartet med «Vær varsom-plakat»

Han mener at den kunstneriske friheten filmskaperne i «Kon-Tiki» har tatt seg rund Herman Watzinger, muligens kunne blitt varslet om før visningen av filmen.

– Her kunne de, for eksempel, forklart saken med en tekstplakat i forkant. Man behøver ikke en «Vær varsom-plakat», det blir litt panikkartet. Det er for så vidt ikke noe nytt at den norske offentligheten vil hold filmen i ørene, fordi den er en litt sånn uskikkelig bråkebøtte.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober