Hopp til innhold

Desse bileta er teikna med kulepenn

Samuel Silva meiner kulepennen er eit uoppdaga medium for å lage spektakulære bilete. Men advokaten frå Portugal driv med teikning berre på hobbybasis.

Samuel Silva
Foto: © Samuel Silva

Du hugsar kanskje permane på skriveboka di på skulen, eller notisblokka ved telefonen, som var full av krusedullar teikna med kulepenn.

Samuel Silva frå Portugal har teke skriblinga eit steg vidare, han teiknar svært realistiske bilete med farga kulepennar.

– Eg har teikna med pennar sidan eg var tolv år, og med farga pennar i eit og eit halvt år. Eg blir stadig betre og eg trur eg berre har oppnådd 15 prosent av den kvaliteten som er mogleg å oppnå med kulepenn som medium, om ikkje enda mindre, seier Silva.

– Undervurdert

Samuel Silva
Foto: © Samuel Silva

Silva har åtte Bic kulepennar i tillegg til svart. Han kjøper dei i vanlege bokhandlar eller på nett. Dei er heilt vanlege kulepennar, og teikningane er laga utan unntak med kulepenn, fortel han.

– Det som drog meg til kulepennar var utfordringa ved å prøve å skape noko bra med noko som blir brukt i kvardagen, og er undervurdert til bruk i kunst, seier Silva.

For å «blande» fargane lagar han strekar på kryss og tvers for å oppnå illusjonen om ein farge.

– Det handlar ikkje om kva du brukar, men om korleis du brukar det, seier Silva.

– Mektig medium

Samuel Silva
Foto: © Samuel Silva

Silva finn inspirasjon i det vakre ved dyr, folk og natur.

– Det er eit veldig mektig medium, sjølv om det er utruleg vanskeleg å bruke. Kulepenn kan konkurrere med olje- og akrylmåling og kva som helst anna medium, seier Silva.

Sjølv om han har lyst til å bli ein betre og betre kunstnar, så har han nok ikkje tenkt å gi opp jobben sin heilt enno.

– Eg er berre ein advokat, kunst er ein hobby for meg, sjølv om det tek 5 til 50 timar å teikne kvar teikning, seier han.

– Har blitt brukt lenge

– Eg vil ikkje seie at å teikne realistiske bilete med kulepenn er lettare enn vanskelegare enn noko anna, seier kunstnar Anders Eiebakke som sjølv har laga kunst med kulepenn som medium.

Han seier kunst med kulepenn ikkje er noko nytt.

– Kulepennen vart brukt for å sitere ein vestleg kultur, der alt skal gå fort, og også til kritikk av eldre klassisk kunst, men slik er det ikkje i dag. Sjølve kunnskapen om teikning er kanskje meir interessant i vår digitale tidsalder, seier han.

– Kulepennen har blitt brukt i kunst lenge, me har til dømes kunstnarar som Chuck Close, så eg er ikkje einig i at kulepennen er undervurdert, avsluttar han.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober