Blant ballettdanserne som går ut fra Kunsthøgskolen i Oslo, er det svært få som får jobb i Nasjonalballetten. Kulturkommentator i Dagbladet, Inger Merete Hobbelstad, mener det må være slik dersom vi skal ha en nasjonalballett i verdensklasse.
– Det viktigste er at Nasjonalballetten holder et veldig høyt nivå, og da må ballettsjefen få ansette hvem hun vil, nasjonalt eller internasjonalt, sier hun.
Hobbelstad trekker fram at det internasjonale nivået på klassisk skolerte ballettdansere er svært høyt, og at mange dansere kommer fra land med lange ballettradisjoner og mer fokus på disiplin og ambisjoner enn vi nordmenn er vant til.
Etterlyser norske dansere
Danser, koreograf og produsent Arne Fagerholt er uenig med Hobbelstad, og etterlyser flere norske dansere i Nasjonalballetten.
– Nå er det jo ikke slik at jeg ønsker at nasjonalballetten på død og liv må være dominert av norske dansere, og heller ikke at halvparten må være norske. Men dersom dette er konklusjonen, kan det å utdanne seg til danser i Norge, oppleves som nytteløst, sier han.
Fagerholt, som jobber som kulturleder i Orkdal kommune, tolker Hobbelstads argumenter som at klassisk ballett er en kunstform som ikke passer i Norge i det hele tatt. Han mener det må rekrutteres nordmenn til Nasjonalballetten, men er samtidig klar på at rekrutteringsprossen må forbedres, og at den må starte allerede når barna går på barneskolen.
– Vi har jo en tradisjon for ikke å la barn spisse sin kompetanse for tidlig. Nå blir dette gjort både i idrett og musikk i mye større grad enn tidligere, mens det virker som det kun skal satses på bredde i dansen.
Dette vil Fagerholt gjøre noe med. Ifølge Fagerholt er det i dag kun Oslo og Bergen som tilbyr en tilfredsstillende dansetrening for unge talenter som sikter seg inn på en klassisk dansekarriere. Et middel for å få fram flere norske dansetalenter, er å gi barn over hele landet denne mulighet.
Seks norske ballettdansere har fått kontrakt
Norges mest kjente ballettdanser, Ingrid Lorentzen, starta i sin nye jobb som ballettsjef ved Operaen i forrige uke, men allerede har hun rukket å ansette nye ballettdansere – også dansere med norsk ballettutdannelse.
– Jeg har nå sett over 700 dansere fra hele verden, som har søkt jobb i Nasjonalballetten. Av disse har jeg gitt fire norskutdanna jenter aspirantkontrakt og to norske dansere kontrakt med kompaniet neste år. Det er ikke fordi de er norske, men fordi de er så innmari gode, understreker hun.
Lorentzen mener den pågående debatten rundt rekruttering av norske dansere til Nasjonaldebatten overser en viktig detalj, nemlig at det ikke er noen motsetning mellom det å være norsk og det å være en internasjonal ballettdanser i toppsjiktet.
– En styrke snarere enn en svakhet
Lorentzen er enig med Fagerholt i at det må være et mål for Nasjonalballetten å gi norske dansere muligheten, men at dette ikke må gå på bekostning på nivået.
– Det er et mål å gi norske dansere muligheten, men jeg kommer ikke til å la nivået gå ned for å få norske dansere inn, sier hun.
Ifølge Hobbelstad i Dagbladet er den internasjonale tilstrømminga av dansere og koreografer nettopp en av grunnene til at Nasjonalballetten holder så høyt nivå.
– Balletten er internasjonal, og det er en styrke snarere enn en svakhet. Den er språkløs og dermed veldig lett å importere, altså at dansere og koreografer kan flyte over landegrensene ganske lett. Det gjør også at konkurransen blir hardere, og den blir internasjonal i tillegg til nasjonal. Men den gjør også at vi får dans i absolutt verdensklasse på norske scener, og dansere som er helt i toppsjiktet. Det er en stor berikelse for norsk kultur, sier hun.