Hopp til innhold

– Vil ha flere norske dansere inn i Nasjonalballetten

Alle kan ikke spille fotball eller gå på ski. – Det må satses mer på dansen, mener danser og koreograf Arne Fagerholt.

Dansere fra Nasjonalballetten

20 nasjonaliteter er representert i Nasjonalballetten. Arne Fagerholt mener flere norske ballettdansere må få muligheten.

Foto: www.operaen.no

Blant ballettdanserne som går ut fra Kunsthøgskolen i Oslo, er det svært få som får jobb i Nasjonalballetten. Kulturkommentator i Dagbladet, Inger Merete Hobbelstad, mener det må være slik dersom vi skal ha en nasjonalballett i verdensklasse.

– Det viktigste er at Nasjonalballetten holder et veldig høyt nivå, og da må ballettsjefen få ansette hvem hun vil, nasjonalt eller internasjonalt, sier hun.

Hobbelstad trekker fram at det internasjonale nivået på klassisk skolerte ballettdansere er svært høyt, og at mange dansere kommer fra land med lange ballettradisjoner og mer fokus på disiplin og ambisjoner enn vi nordmenn er vant til.

Etterlyser norske dansere

Danser, koreograf og produsent Arne Fagerholt er uenig med Hobbelstad, og etterlyser flere norske dansere i Nasjonalballetten.

– Nå er det jo ikke slik at jeg ønsker at nasjonalballetten på død og liv må være dominert av norske dansere, og heller ikke at halvparten må være norske. Men dersom dette er konklusjonen, kan det å utdanne seg til danser i Norge, oppleves som nytteløst, sier han.

Fagerholt, som jobber som kulturleder i Orkdal kommune, tolker Hobbelstads argumenter som at klassisk ballett er en kunstform som ikke passer i Norge i det hele tatt. Han mener det må rekrutteres nordmenn til Nasjonalballetten, men er samtidig klar på at rekrutteringsprossen må forbedres, og at den må starte allerede når barna går på barneskolen.

– Vi har jo en tradisjon for ikke å la barn spisse sin kompetanse for tidlig. Nå blir dette gjort både i idrett og musikk i mye større grad enn tidligere, mens det virker som det kun skal satses på bredde i dansen.

Dette vil Fagerholt gjøre noe med. Ifølge Fagerholt er det i dag kun Oslo og Bergen som tilbyr en tilfredsstillende dansetrening for unge talenter som sikter seg inn på en klassisk dansekarriere. Et middel for å få fram flere norske dansetalenter, er å gi barn over hele landet denne mulighet.

Seks norske ballettdansere har fått kontrakt

Norges mest kjente ballettdanser, Ingrid Lorentzen, starta i sin nye jobb som ballettsjef ved Operaen i forrige uke, men allerede har hun rukket å ansette nye ballettdansere – også dansere med norsk ballettutdannelse.

– Jeg har nå sett over 700 dansere fra hele verden, som har søkt jobb i Nasjonalballetten. Av disse har jeg gitt fire norskutdanna jenter aspirantkontrakt og to norske dansere kontrakt med kompaniet neste år. Det er ikke fordi de er norske, men fordi de er så innmari gode, understreker hun.

Lorentzen mener den pågående debatten rundt rekruttering av norske dansere til Nasjonaldebatten overser en viktig detalj, nemlig at det ikke er noen motsetning mellom det å være norsk og det å være en internasjonal ballettdanser i toppsjiktet.

Folk skal vite at noen av de aller beste danserne vi har, er norske. Det er klart vi kan utdanne norske dansere i toppsjiktet.

Ingrid Lorentzen, ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett

– En styrke snarere enn en svakhet

Lorentzen er enig med Fagerholt i at det må være et mål for Nasjonalballetten å gi norske dansere muligheten, men at dette ikke må gå på bekostning på nivået.

– Det er et mål å gi norske dansere muligheten, men jeg kommer ikke til å la nivået gå ned for å få norske dansere inn, sier hun.

Ifølge Hobbelstad i Dagbladet er den internasjonale tilstrømminga av dansere og koreografer nettopp en av grunnene til at Nasjonalballetten holder så høyt nivå.

– Balletten er internasjonal, og det er en styrke snarere enn en svakhet. Den er språkløs og dermed veldig lett å importere, altså at dansere og koreografer kan flyte over landegrensene ganske lett. Det gjør også at konkurransen blir hardere, og den blir internasjonal i tillegg til nasjonal. Men den gjør også at vi får dans i absolutt verdensklasse på norske scener, og dansere som er helt i toppsjiktet. Det er en stor berikelse for norsk kultur, sier hun.

Ingrid Lorentzen og Per Boye

Ingrid Lorentzen starta i sin nye jobb som ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett i forrige uke. Her sammen med Per Boye Hansen, som er ansatt som ny operasjef. Stillingene har åremålskontrakter på fem år.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix



Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)