Raser mot liten pengestøtte til langfilm utenfor Oslo

Fem av fjorårets 28 spillefilmer var laget av selskaper utenfor Oslo. Kun én av disse fikk produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt.

Filmskapere i hele landet reagerer på dette. De mener det er nær umulig å få støtte utenfor Oslo.

– Man kunne heller kalle Norsk filminstitutt for Oslos filminstitutt, sier regissør Kathrine Haugen, som ble Amanda-nominert for debuten «Til siste hinder».

Produsert to filmer uten støtte

Haugen spiller for tiden inn sin andre film, med tittelen «Skvis», i Trollhatten i Nordland.

I likhet med «Til siste hinder» er denne finansiert uten offentlig filmstøtte fra Norsk filminstitutt.

Regissøren fra Brønnøysund ga opp å søke etter støtte etter å ha prøvd i mange år uten hell.

– Jeg har ikke hatt noen sjans til å få støtte. Jeg visste jo det. Så jeg har produsert to filmer uten støtte, sier hun.

Kolleger samtykker i kritikken

Haugens kritikk får støtte fra filmprodusentene Odd Hynnekleiv og Maria Ekerhovd, med base i henholdsvis Kristiansand og Bergen.

– Hadde noe liknende skjedd innen vei- og tunnelutbygging eller idrett hadde det blitt ramaskrik. Jeg tror det er på tide å gjøre et lite opprør, sier Hynnekleiv, kjent for «Kamilla og tyven».

– Folk i Norge bor ikke bare i Oslo. Folk har lyst til å se film fra hele Norge, og jeg synes det for tiden produseres for lite film fra andre steder enn Oslo 3, mener Ekerhovd, som står bak blant annet «Vegas» og «Jernanger» og har vunnet gullpalme i Cannes.

Nesten en halv milliard til film

90 prosent av de statlige filmmidlene blir kanalisert gjennom Norsk filminstitutt. I 2011 fordelte filminstituttet 389,4 millioner kroner til norsk filmproduksjon.

I statsbudsjettet for 2012 er det bevilget 423 millioner kroner til Norsk filminstitutt. Dessuten har de regionale filmfondene fått 51,7 millioner kroner.

De regionale fondene får øremerkede midler fra staten til produksjon av kort- og dokumentarfilm. Skal man ha offentlige penger til langfilm må man, slik ordningen er i dag, søke penger hos Norsk filminstitutt.

– Vi mener at norsk filmproduksjon speiler Norge i innhold, selv om filmene blir produsert av selskaper med adresse i Oslo, sier Ivar Køhn, avdelingsdirektør i filminstituttets utviklings- og produksjonsavdeling.

Huitfeldt: – Satt ned utvalg

Kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) poengterer at mange av de største kassasuksessene de siste årene er laget utenfor hovedstaden.

– «Få meg på, for faen», «Død snø» og «Kautokeinoopprøret» er eksempler på suksesser som er tatt opp utenfor Oslo. Men en del av utfordringen er at selv filmfondene utenfor Oslo bruker penger på produksjonsselskaper med sete i Oslo, sier hun.

Statsråden har satt ned et utvalg som skal se på hvordan filmpolitikken i større grad skal tilpasses produksjonsmiljøer av langfilm utenfor Oslo.

– Det er viktig å få fortalt historier fra hele Norge. Derfor har vi satt ned et utvalg med representanter fra hele film-Norge for å komme med forslag til hvordan vi kan få en filmpolitikk for bedre å få fortalt historier fra hele landet, sier kulturministeren.

LES OGSÅ:

• Truer med å kutte filmstøtten
• Dårlige tall for norsk film
• – «Pax» er en svindel