Hvor mange bøker har vi lest nå, med handling lagt til en amerikansk college-campus, der unge menn forsøker å finne ut av livet og hemmelighetene, mens de samtidig kjemper seg fram i sportens, idrettens verden – fotballens, basketballens, baseballens – og lykkes helt til noe går galt, selvtilliten glipper og alt faller sammen? Det har vært noen slike. Tar vi med filmene, blir det mange.
Baseball
Så, mener jeg altså at vi har nok, at vi ikke trenger fler bøker om unge amerikanske menn på college. På ingen måte, mener jeg det. Gode bøker er det alltid plass til og Chad Harbachs ”Utespillets kunst” er en av dem. Og; den svekkes ikke av at boka er en lang kjærlighetserklæring til et av de mer mystiske – og mytiske – amerikanske fenomenene; baseball. Baseball generelt og utespillerrollen shortstop spesielt. For meg har baseball, til nå, forblitt en slags avansert slåball – lettere å fatte enn cricket; komplisert like fullt – der det mest fascinerende spørsmålet er hva årsakene kan være til at millioner av mennesker elsker denne aktiviteten på alle utøvelsesnivå. (Omtrent som mange amerikanere ser med undring på oss og kjærligheten til det vi kaller fotball, en lagsport der en kamp kan avsluttes uten et eneste mål).
Sterk debut
”Utespillets kunst” er Chad Harbachs debutroman. Som sådan er den et imponerende stykke arbeid, selv om det nok finnes partier som ikke er like sterke som de beste – eller som helheten. Dette har kanskje mest med redigering å gjøre; den er lang. Like fullt; det er en fin, innlevd og til tider merkverdig historie dette; om den kortvokste, spinkle arbeiderklassegutten Henry Skrimshander – det svære shortstop-talentet med gudbenådet ballforståelse og en fenomenal kastarm – om alt som hender etter at kapteinen på et collegelag oppdager ham, får ham inn på skolen mot alle sosiale odds, setter ham i hardtrening og utvikler Henry til en av de mest lovende shotstoppene i sportens historie. Alt mens vennskapet utvikles, mens vi møter skolens rektor med en akademisk karrierebane han ikke helt fullførte, hans datter på vei ut av et ulykkelig ekteskap og samme rektor Guert Affenlight etablering av et uhørt forhold til Henry´s romkamerat Owen Dunne.
Lest før?
Sjansen for at leseren på et eller annet plan vil oppleve å ha lest dette eller noe som ligner før er ganske stor. Men; så kommer de til, alle de helstøpte personene som fyller boka, lengslene og ofrene deres, den skakke humoren, som også ligger i språket og dialogene. Om ikke det var nok; det er rett og slett moro å lese om baseball når den omskrives med slik kjærlighet og innsikt.
Oversetter Stian Omlands korte innføring i sporten, med tilhørende ordliste kommer godt med. Selve oversettelsen holder også mye vann, selv om jeg personlig skulle ønske at teksten i blant var strammere og mindre muntlig pratsom. Ett eksempel er bruken av talemåten "ganske så" (en svenskisme bragt oss av sportsjournalistene for 10-15år siden). Det holder vitterlig med "ganske" eller "svært".
