Hopp til innhold

Tenåringsjenter sensurert i FN

Det norske jentekors tekst ble for sterk kost for FN, som tvang koret til å framføre noe annet. – Jeg forstår det bare ikke, sier komponisten.

Ro/uro

Det norske jentekor har nærmest gjort «Ro-Uro» til sitt signaturstykke. Dette bildet er fra festspillene i Bergen.

Foto: Det norske jentekor

– Det er vel såpass mye konflikt at man ikke tør å ha et sånt… Nei, vet du hva, sier komponist Maja Ratkje og avbryter seg selv.

– Jeg forstår det ikke. Jeg synes det er en veldig merkelig avgjørelse.

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje

Komponist Maja Ratkje reagerer kraftig på at stykket hun har skrevet ble sensurert.

Foto: Erik Berg

Maja Ratkje er komponisten bak stykket «Ro-Uro», som handler om krig og fred. Mot slutten av stykket roper jentene i Det norske jentekor ut navnene på flere maktmisbrukere, blant andre Hitler, Stalin og Mugabe.

Lørdag skulle jentekoret framføre stykket i FN-bygget i New York, som en del av festivalen «Rhythms of one world». De hadde allerede oppført verket ved Lincoln center tidligere under festivalen, en framføring som førte til ros og spalteplass i New York Times.

– Vi hadde hatt lydprøver i FN-bygningen, og skulle bare gi noen beskjeder til lys-mannen. Han ville ha noen stikkord å holde seg etter. I stykket roper vi blant annet ut historiske maktmisbrukere som Stalin. Det reagerte de veldig på, sier dirigent Anne Karin Sundal-Ask til NRK.

Måtte legge fram liste

Arrangørene ba om en liste over alle maktmisbrukerne de skulle rope ut.

– Vi gikk i gang med det, og sa oss villige til å ta bort noen hvis det ble ukomfortabelt. Men allerede før listen ble levert, fikk vi beskjed om at vi ikke fikk opptre med dette stykket, forteller dirigenten.

Hvordan reagerte dere på det?

– Vi ble lei oss, for vi hadde sett fram til å framføre stykket i FN-bygget. Festivalens hovedbudskap er fred. Detfor var det så viktig å framføre akkurat dette stykket, sier Sundal-Ask.

Koret måtte tenke nytt i full fart, og presenterte et program dirigenten beskriver som «helt fint».

– Men det var ikke så viktig som det stykket vi ønsket å framføre.

– En skandale

Begrunnelsen koret har fått er at FN ikke kunne stå inne for det som ble sagt, og at det kunne være støtende for noen.

Det provoserer komponist Maja Ratkje, som mener det er en skandale å sensurere kunst i en fri verden.

– Det sier kanskje litt om den situasjonen verden er i, at man ikke kan tillate at verket framføres der, sier komponisten.

– Dette er et helt uskyldig verk. Det handler om krig og fred, men det er alt annet enn skandaløst. Det som er skandaløst her er at det blir sensurert, sier Maja Ratkje.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det norske jentekor

Det norske jentekor er i USA for å markere korets 65-års jubileum.

Foto: Det norske jentekor

Komponisten innrømmer at hun egentlig også er litt begeistret.

– Dette viser jo at kunst fremdeles kan virke så provoserende at det må sensureres.

NRK har ikke lykkes i å få en kommentar fra FN.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober