Hopp til innhold

Tenåringsjenter sensurert i FN

Det norske jentekors tekst ble for sterk kost for FN, som tvang koret til å framføre noe annet. – Jeg forstår det bare ikke, sier komponisten.

Ro/uro

Det norske jentekor har nærmest gjort «Ro-Uro» til sitt signaturstykke. Dette bildet er fra festspillene i Bergen.

Foto: Det norske jentekor

– Det er vel såpass mye konflikt at man ikke tør å ha et sånt… Nei, vet du hva, sier komponist Maja Ratkje og avbryter seg selv.

– Jeg forstår det ikke. Jeg synes det er en veldig merkelig avgjørelse.

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje

Komponist Maja Ratkje reagerer kraftig på at stykket hun har skrevet ble sensurert.

Foto: Erik Berg

Maja Ratkje er komponisten bak stykket «Ro-Uro», som handler om krig og fred. Mot slutten av stykket roper jentene i Det norske jentekor ut navnene på flere maktmisbrukere, blant andre Hitler, Stalin og Mugabe.

Lørdag skulle jentekoret framføre stykket i FN-bygget i New York, som en del av festivalen «Rhythms of one world». De hadde allerede oppført verket ved Lincoln center tidligere under festivalen, en framføring som førte til ros og spalteplass i New York Times.

– Vi hadde hatt lydprøver i FN-bygningen, og skulle bare gi noen beskjeder til lys-mannen. Han ville ha noen stikkord å holde seg etter. I stykket roper vi blant annet ut historiske maktmisbrukere som Stalin. Det reagerte de veldig på, sier dirigent Anne Karin Sundal-Ask til NRK.

Måtte legge fram liste

Arrangørene ba om en liste over alle maktmisbrukerne de skulle rope ut.

– Vi gikk i gang med det, og sa oss villige til å ta bort noen hvis det ble ukomfortabelt. Men allerede før listen ble levert, fikk vi beskjed om at vi ikke fikk opptre med dette stykket, forteller dirigenten.

Hvordan reagerte dere på det?

– Vi ble lei oss, for vi hadde sett fram til å framføre stykket i FN-bygget. Festivalens hovedbudskap er fred. Detfor var det så viktig å framføre akkurat dette stykket, sier Sundal-Ask.

Koret måtte tenke nytt i full fart, og presenterte et program dirigenten beskriver som «helt fint».

– Men det var ikke så viktig som det stykket vi ønsket å framføre.

– En skandale

Begrunnelsen koret har fått er at FN ikke kunne stå inne for det som ble sagt, og at det kunne være støtende for noen.

Det provoserer komponist Maja Ratkje, som mener det er en skandale å sensurere kunst i en fri verden.

– Det sier kanskje litt om den situasjonen verden er i, at man ikke kan tillate at verket framføres der, sier komponisten.

– Dette er et helt uskyldig verk. Det handler om krig og fred, men det er alt annet enn skandaløst. Det som er skandaløst her er at det blir sensurert, sier Maja Ratkje.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det norske jentekor

Det norske jentekor er i USA for å markere korets 65-års jubileum.

Foto: Det norske jentekor

Komponisten innrømmer at hun egentlig også er litt begeistret.

– Dette viser jo at kunst fremdeles kan virke så provoserende at det må sensureres.

NRK har ikke lykkes i å få en kommentar fra FN.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)