Å være i bevegelse er toppidretts-pensjonist Ingrid Kristiansens hjertebarn. Men det har ikke alltid vært slik. Hun ble tatt med ut på tur som barn, selv om hun hatet det.
– Jeg og min bror ville heller være ute og leke med de andre barna. Jeg var litt slemmere enn ham, og demonstrerte ved å gå ekstra sakte når vi var på tur, forteller den tidligere løpedronningen Ingrid Kristiansen i radioprogrammet .
Veien fra å gå på tur til toppidrett er kortere enn man tror, tenker Ingrid Kristiansen nå i ettertid. Hun husker flere turer i drittvær, da hun ble dradd ut av foreldrene.
– Jeg ble vant med å være ute i all slags vær, men det var nyttig for meg som idrettsutøver. I løpet av oppveksten har jeg lært at været er ingen hindring.
- Se også:
På startstreken med storebrors ski
Det første organiserte løpet hun var med på, var et 3 km langt skoleskirenn i kupert terreng.
– Jeg hadde aldri trent organisert idrett, før jeg stilte opp i min første langrennskonkurranse som 12-åring. Jeg stilte til start med lange turlangrennski, som jeg hadde arvet etter broren min. Skiene mine var nok mer turpreget enn de jeg skulle konkurrere med. Men iveren og innsatsen var stor.
Hun hadde ingen nervøsitet før start, og var ikke så opptatt av å vinne.
Ingrid Kristiansen vant begge løpene i NM i terrengløp i Hønefoss i 1984. Her holder Ingrid Kristiansen pokalen og markerer med to fingrer at hun vant begge løpene. Grete Waitz måtte nøye seg med 2. plass.
Foto: Thorberg, Erik / NTB scanpix– Konkurrane-elementet var ukjent for meg i min verden. Jeg la merke til at noen av de andre jentene så veldig spreke og gode ut, men jeg brydde meg ikke så mye om det, forteller Kristiansen.
– Ekstra gøy var det når resultatene kom, og jeg hadde gått fortere enn alle de andre jentene, som hadde vært med i organisert langrennstrening. Ingen forstod noe da de fikk vite at jeg hadde gått fortere enn dem. Jeg var ikke spesielt sliten heller, så dette ga mersmak.
Etter skiløpet Ingrid seg inn i sportsklubben Freidig i Trondheim. Dermed var en lang karriere som toppidrettsutøver så vidt begynt.
– Jeg ble bitt av konkurranse-basillen, sier løpedronningen.
- Se også:
- Video:
Imot spreng-trening
– Det jeg drev med før dette skoleskirennet var lystbetonte turer i skog og fjell langt fra melkesyre og beinharde intervaller. Jeg lærte at trening skal være gøy.Det skal ikke være for hardt, selv på elitenivå. Disse verdiene rundt trening og fysisk aktivitet har jeg prøvd å fortelle videre til folk, fordi det er viktig.
Kristiansen tror at mange avisoppslag om hardtrening skremmer vanlige folk fra å mosjonere.
– Du trenger ikke å trene, men du må være i bevegelse, understreker hun.
- Se også:
Kristiansen bruker pensjonisttilværelsen til å dra rundt til bedrifter og lag for å fortelle hvor lite som trengs av fysisk aktivitet for å få helsegevinst. Hun mener det er viktig i en tid hvor det er mye skriving i media om overdreven trening og konkurranser for vanlige folk.
Ingrid Kristiansen forteller om barndommens mas om å gå tur, i Sommer i P2.
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK– Dette tror jeg skremmer mange bort fra å gjøre det lille som alle har godt av for helsa. Jeg synes noen aviser skriver litt for mye om super-mosjonistene som gjør litt vel mye.
- Se også:
– Selv kan jeg gå eller løpe samme turen hver dag, men jeg føler at jeg ser og opplever nye ting hver dag. Jeg har en slik tur som jeg løper eller går fire - fem ganger i uka. Her ser jeg forandringer i naturen nesten daglig, og da spesielt på våren når alt blir grønt. Vi må bare ikke glemme det. Ute i frisk luft får fysisk aktivitet en ekstra dimensjon.
Hør sommer i P2 hver dag kl. 10.03 og 15.03.
