Hopp til innhold

Kjendiser signerer for Julian Assange

Kjente regissører som Oliver Stone og Michael Moore fronter en underskriftskampanje for å gi Wikileaks-grunnlegger Julian Assange politisk asyl.

Julian Assange og Michael Moore

Julian Assange (til venstre) søker politisk asyl i Ecuador. Regissør Michael Moore er en av nærmere 5000 som støtter han i en underskriftskampanje.

Foto: Kirsty Wigglesworth/Emmanuel Dunnand / NTB Scanpix

Forrige tirsdag dukket Julian Assange opp på Ecuadors ambassade i London, og søkte politisk asyl.

Nå får han støtte av nesten 5000, som har skrevet under på et brev som krever at Assange får godkjent søknaden. Deriblant Hollywood-kjendiser som Oliver Stone, Michael Moore og Bill Maher.

Moore har tidligere vist sin støtte til Assange, og ønsket å betale deler av kausjonen hans i 2010.

Brevet som henvender seg til president Correa i Ecuador, ble overrakt av Robert Naiman, politisk direktør i Just Foreign Policy, til konsul Fidel Narvarez på Ecuadors ambassade.

Just Foreign Policy en uavhengig organisasjon som kjemper for å reformere USAs utenrikspolitikk til å dreise seg om diplomati, jus og samarbeid.

Kritiserer svensk politi

Noe av det Assanges støttespillere frykter mest er at han skal utleveres til USA via Sverige.

I brevet står det at Assange har gitt uttrykk for at han ønsker å svare på spørsmål rundt sex-anklagene fra Sverige, men at han vil gjøre dette i London.

Bakgrunnen for dette er at han frykter han vil bli fengslet med en gang han setter sin fot i Sverige, uten mulighet til kausjon, og senere overlevert til USA.

Den svenske aktoren og ekspert på svensk lov, Sven-Erik Alhem, skrev i fjor under på at det ikke er noe i den svenske loven som hindrer Assange fra å bli intervjuet i saken i London. Han mener også at en rekke feil har blitt begått underveis, blant annet ved å identifisere en mistenkt i en overgrepssak før siktelse.

– Hvis svenske myndigheter virkelig ønsker å spørre ut Assange, går det en avgang med SAS fra Stockholm til London 07.55 om morgenen. Jeg er sikker på at det er helt i orden for britisk politi at svensker kommer og snakker med han, skriver Michael Moore på sin hjemmeside.

Han uttrykker at alle anklager om overgrep skal tas seriøst, og at Assange bør samarbeide med myndighetene.

– Men det virker som at det eneste svenskene er interesserte i er å få tak i han for å utlevere han til USA. Og det må bare simpelthen ikke skje, skriver Moore.

Anklages for spionasje

I brevet skrives det videre at myndighetene i USA venter på å få tak i Assange, etter at justisdepartementet gjennomførte en etterforskning for å kartlegge om han «har brutt lover når Wikileaks har publisert offentlige dokumenter, og kan bli siktet for spionasje».

Det fryktes nå at USA allerede har forberedt en tiltale, og venter på å få utlevert Assange.

I brevet er det også skrevet om USAs fiendtlige innstilling til Wikileaks-grunnleggeren, og at han blir ansett som en trussel og en «høyteknologisk terrorist».

– Hvis han skulle bli dømt for spionasje, kan han ende med å få dødsstraff, står det i brevet.

Det bes også om politisk asyl på grunnlag av den behandlingen man tror Assange vil oppleve i et amerikansk fengsel. Isolasjon, ydmykelse og trakassering, slik soldaten som lekket dokumenter i 2010, Bradley Manning, opplever.

Lovbrudd: journalistikk

Forkjemperne for Assanges asyl mener det ikke finnes grunnlag for anklagene mot han, og at det eneste han har gjort er å bedrive undersøkende og gravende journalistikk.

– Han har avslørt viktige lovbrudd mot menneskeheten, utført av amerikanske myndigheter, blant annet drap på sivile i Irak, som vises i en video fra 2007, skrives det.

«Fordi dette er et klart tilfelle av angrep på pressefriheten og på allmennhetens rett til å vite viktige sannheter om amerikansk utenrikspolitikk, og fordi trusselen mot hans helse og velvære er alvorlig, oppfordrer vi deg til å gi mr. Assange politisk asyl» avsluttes det i appellen til den ecuadorske presidenten.

Ecuadors president Rafael Correa har mottatt søknaden om asyl, men sier at det kan ta tid før den eventuelt blir godkjent.

– Vi kommer til å rådføre oss med andre land i denne saken, sier han.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober