Hopp til innhold

Dette er ikke fotografier, men malerier

Maleren Jason de Graaf har et utrolig talent for hyperrealistiske bilder. – En del av meg virkelig nyter utfordringen i å male disse tingene, sier han til NRK.no.

Canadiske Jason de Graaf maler det som går under termen hyperrealistiske bilder, bilder som publikum må se ekstra nøye på for å forstå at dette slett ikke er fotografier, men malerier.

Ved hjelp av pensler og akrylmaling fanger han lys og refleksjoner på en måte som narrer oss til å tro at det er virkelighet vi ser.

– Da jeg studerte for å bli illustratør, fikk jeg se noen bøker av japanske illustratører som laget hyperrealistiske bilder. De satte meg virkelig ut, sier de Graaf til NRK.no.

Han forteller at han alltid har hatt en tegner i seg, og har drevet med maling siden 1995. Men først i 2005 begynte han med maling på full tid.

Maler etter fotografier

Måten de Graaf jobber på, er at han først tar bilde av et motiv, før han deretter tegner på lerret og til sist maler med akrylmaling.

– Selv om bildene mine kan se ut som fotografier, er ikke mitt mål å reprodusere ett hundre prosent hva jeg ser, men heller å skape en illusjon av dybde og følelse av tilstedeværelse man ikke finner i fotografier.

Avhengig av størrelsen på maleriet, bruker han mellom 200 og 350 timer på å fullføre et verk.

Selv om prosessen tar lang tid, liker han ikke å lene seg tilbake når han er ferdig med et maleri. Tvert imot vil De Graaf helst sette i gang med et nytt maleri så fort som mulig, slik at han får tankene over på et nytt prosjekt.

– Jeg skjønte jeg hadde et talent for å male visse ting

De Graaf oppgir artister som M.C. Escher og Johannes Vermeer som inspirerende, men han forteller videre til magasinet Poets and Artists at det var en lokal illustratør ved navn Sharif Tarabay som ga ham troen på at han kunne klare dette.

– Å se hva han klarte med akrylmaling var det som la grunnlaget for den teknikken jeg nå har brukt i 14 år.

Hvor kommer ideene dine fra?

– Vanligvis utvikler de seg fra tidligere verker eller malerier jeg akkurat har fullført. I det siste har jeg begynt å bruke ting fra mitt eget liv, spesielt fra barndommen, for å gjøre dem mer personlige.

Lys og refleksjoner er viktige momenter i arbeidet ditt. Er det noen spesiell grunn til det?

Jeg skjønte jeg hadde et talent for å male visse ting, som glass og reflekterende materialer. En del av meg virkelig nyter utfordringen i å male disse tingene. Jeg synes også reflekterende gjenstander ofte bidrar til maleriets fortelling.

Du maler stort sett ting. Har du prøvd deg på mennesker?

Jeg har tidligere gjort arbeider med mennesker, inkludert et par portretter. Faktisk planlegger jeg å returnere til det i løpet av året.

Uansett motiv forteller de Graaf at salget av hans malerier nå holder en såpass jevn kurve at han kan leve av det.

– Jeg kan leve av det og jeg er kun i starten av min karriere, sier han.

Se de fantastiske bildene i bildegalleriet øverst i saken, og flere på de Graafs hjemmeside.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)