Hopp til innhold

Mindre svensk og dansk på norsk tv

Dubbing har inntatt norske tv-programmer. De minste hører sjelden og aldri svensk og dansk på barne-tv lenger. – Fryktelig trist, sier Helene Uri og kaller det en trussel mot språkfellesskapet.

Pippi Langstrømpe

Hva blir tjolahopp-tjolahei på norsk? NRK sier de aldri vil dubbe svenske klassikerne som Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget til norsk. Men, mer dubbing er det likevel blitt på norsk fjernsyn for barn.

Forfatter og språkviter Helene Uri.

Helene Uri

Foto: Nina Kammersten
Joachim Ulrichsen

Joachim Ulrichsen

Foto: Birte Njøsen Horne / NRK

Mössa blir stadig oftere lue på norske tv-skjermer. Og mor og far forblir nettopp det; mor og far, i stedet for det som er mer vanlig å si blant norske barn; mamma og pappa.

– Fryktelig trist

Bruk av dubbing for å «oversette» utenlandske filmer til norsk blir mer og mer vanlig i Norge. Spesielt barneprogrammer dubbes, og dansk høres sjeldent og aldri i barne-tv for de minste.

– Jeg synes det er fryktelig trist. Jeg ser absolutt grunnen til å dubbe engelsk barne-tv, men det er trist at vi dubber dansk og svensk, sier språkviter og forfatter Helene Uri.

Hun mener at fravær av dansk og svensk på tv på sikt vil føre til at vi mister det nordiske språkfellesskapet vi har hatt så lenge.

– I Norge har vi en tradisjon for å bruke undertekster på tv, og det er jeg veldig gla for. Det er fantastisk å se en italiensk film eller en fransk kjærlighetshistorie på norsk tv. Det betyr så mye å høre språket.

NRK Super dubber danskene

Ny teknologi har gjort det lettere å dubbe enn tidligere. I dag finnes skuespillere som lever kun av å dubbe filmer og tv-serier til norsk. Flere bedrifter tilbyr stemmearkiv og studioer til bruk for nettopp dubbing i en voksende industri.

NRK Super dubber det absolutt meste av de danske barne-tv-seriene de sender. Også de svenske seriene som er rettet mot de miste barna blir dubbet.

– Vi har inntrykk av at norske barn forstår svensk lettere enn de forstår dansk, sier prosjektleder for dubbing i NRK Super, Joachim Ulrichsen.

NRKs barnekanal har gitt den norske dubbing-bransjen mye jobb siden oppstarten - og svenske og danske serier står for en stor del. Klassikere som Pippi Langstrømpe og Emil vil NRK likevel aldri røre.

– Vi dubber svenske serier for de minste barna, og der legger vi ofte en fortellerstemme oppå, sier han.

Disney dubber alle

Skjermdump fra Disney channel

Disney Junior dubber alt som blir sendt.

Foto: Disney Channel

Også hos Disney Channel er det viktigste at barna som ser på forstår det de ser. Alt materiale som sendes på kanalen Disney Junior er dubbet til norsk.

– Vi vil at vårt materiale skal blir så lett tilgjengelig som mulig for dem som ser på. Om målgruppen er de minste barna har de som regel ikke lært engelsk eller spansk og forstår ikke svensk og dansk. Da er det nødvendig å dubbe, sier kommunikasjonsansvarlig for the Walt Disney Company Nordic, Linda Andersson.

Når det gjelder Disneys andre barnekanaler kan det variere hvor mye kanalen velger å dubbe. Det kommer litt an på hvilket tidspunkt på døgnet programmene sendes.

– Vårt utgangspunkt er at vårt materiale skal være så bra tilpasset som mulig for våre seere. Det er ikke noe innlegg i språkdebatten fra vårt hold, det skal være positivt for våre seere.

Uri fornærmet

Helene Uri mener de skandinaviske landene står mye sterkere sammen i kampen mot den engelske påvirkningen

– Jeg synes det er kjempetrist når de snakker engelsk til meg i København. Unnskylder de seg så med at de ikke forstår svensk, blir jeg jo i tillegg litt fornærmet, sier Helene Uri.

En undersøkelse som ble presentert tidligere denne måneden viser at dansker, svensker og nordmenn ikke forstår hverandre så lett som vi kanskje burde.

Særlig barn lærer språk raskt, påpeker språkviter og forfatter Helene Uri. Hun synes det er trist og unødvendig at så mange svenske og danske serier dubbes til norsk. Uri mener vi står mye sterkere i kampen mot den engelske språkpåvirkningen om vi unngår dubbing på tv.

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh