Nå vil de at deres sterke historie skal bli inspirasjon for noen av de mest kjente låtskriverne i landet.

– Jeg har alltid hatt lyst på mange unger, og har fortsatt lyst på flere, men det er et avslutta kapittel nå. Jeg har født fire barn, og har fått beholde én gutt som jeg er veldig glad i. Å prøve igjen er ikke verdt risikoen for noen av oss, forteller Hanne Olderkjær Svensen fra Stord til Norgesglasset.

En genfeil som kommer av kombinasjonen mellom Hanne og hennes mann har gjort at deres tre nyfødte barn aldri fikk vokse opp.

7. mai i år var det åtte år siden parets første datter, Ingebjørg, ble født. Hun døde bare fem dager inn i livet. Året etter døde også deres to nyfødte sønner.

– Vi ville aldri valgt dette, men når det først har skjedd så har det ført oss nærmere hverandre som familie. Vi har utviklet andre perspektiver, og vi setter mer pris på ting i hverdagen. Det er en klisjé, men det er også veldig sant, sier Hanne.

«Så fint, men så inderlig feil»

«Fint på grava på 8-års dagen til storesøster. Så fint, men så inderlig feil.»

Disse ordene skrev Hanne da hun sendte inn sitt bilde til NRK, og Postkort 2012 – Sangen om Norge.

I prosjektet brukes lesere og lytteres egne bilder og historier som inspirasjon for noen av de mest kjente låtskriverne i landet.

• Les også: Seks artister skal skrive din sang
• Les også: Eggum skriver låten din i «mannehula»
• Les også: Samsaya vil ha din mørke historie

Bildet viser en sort gravstøtte delt av tre blad Olderkjær Svensen. Inskripsjonen viser navnene Ingebjørg, Adrian og Nikolai. Livene til de små var korte. Enten få dager eller bare noen minutter.

– Det finnes ingen ord for hvordan man opplever noe slikt som mor. Man kjenner seg maktesløs, og håper så inderlig at det skal gå bra, forteller Hanne om sykdommen og døden til sin førstefødte datter, Ingebjørg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mistet datteren etter fem dager

Hjemme i huset på Stord henger bilder av fire tilsynelatende friske små barn. Bare et av dem lever i dag. Hanne blar likevel i et babyalbum med mange bilder av sine totalt fire barn.

– Ingebjørg var så fin. Her visste vi ingenting. Hun var seks uker for tidlig født, men ingenting tydet på at noe var galt. Hun så helt frisk ut. Jeg var tobarnsmor den dagen. Og vanvittig stolt av det.

Senere begynte den lille jenta å puste dårligere. Ingen visste hvorfor det skjedde, men foreldrene fikk tilbud om nøddåp og takket ja. Hanne blar videre i albumet.

– Dette er fjerde dagen, og hun ble bare dårligere og dårligere. Plutselig var hun bitte liten i kuvøsen på Haukeland med alle de medisinske instrumentene rundt seg. Vi håpet så inderlig, men denne dagen døde hun, forteller Hanne.

– En del av historien vår

Adrian ble født elleve måneder senere. Denne gangen visste foreldrene i forkant at han ikke kom til å overleve. Han levde i bare ti minutter.

– Han var så liten da han ble født. Den vesle kista var altfor liten. Det skulle ikke vært lov, sier Hanne.

Bare åtte og en halv måned senere kom Nikolai til verden, dagen før nyttårsaften 2005. Også da var foreldrene innforstått med at sønnen deres var syk.

– Hele svangerskapet hadde gått fint, men noe skjedde natt til 30. desember. Jeg fikk blødninger og måtte til sykehus med helikopter. I utgangspunktet hadde de tenkt til å la ham dø der sammen med oss. Men han var så livskraftig at det ble bestemt at vi kanskje skulle prøve, og se om det var håp, forteller Hanne.

Men nyttårsaften døde Nikolai, og med det hadde familien Olderkjær Svensen mistet tre barn på halvannet år.

– Dette fotoalbumet er veldig viktig for oss. Det er en del av historien og hverdagen vår på mange måter. Derfor er det avgjørende at de også er representert, sier Hanne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tar med ferieminner

Fra før av har Hanne en sønn fra et annet forhold. Lars-Halvard er i dag 12 år gammel, og han har vært med på alt familien har opplevd.

Han er ofte på gravstedet til sine avdøde småsøsken. Gravstedet er veldig viktig for familien, og det er alltid pyntet med blomster, bamser, perler og lys.

– Vi pleier også å ta med steiner og skjell fra feriene våre. I tillegg kan jeg sitte her med mobilen og bla gjennom bildene. Da føler jeg at jeg viser dem stedene vi har vært. Jeg innser at det kan høres litt rart ut, men det er noe som fungerer bra for meg, forteller Hanne.

På den ene bamsen er det festet et plekter. Det har storebror gitt til småsøsknene sine.

– Lars-Halvard spiller gitar, og er utrolig flink. Etter at han hadde spilt sammen med koret i kirken var han her og la på plekteret. Det var hans måte å involvere barna på, forteller Hanne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Det er lys i tunellen

Nesten syv år etter at Nikolai døde har den lille familien det fint, tross alt det vonde. De legger ikke skjul på at det er tøft med mange påminnelser, og flere vonde merkedager, som vekker ulike følelser.

Derfor er det godt å ha minnene i albumet, og godt å kunne besøke graven. Hanne vil at andre i lignende situasjoner skal vite at man kommer seg gjennom selv så tunge opplevelser som å miste sine barn.

– Andre kan i alle fall vite at det er lys i tunellen. At man kommer gjennom det selv om det føles helst svart. Hverdagen blir bedre, og alle har erfaringer man skulle vært foruten.

På bildet hun sendte inn til NRK skrev hun disse ordene til slutt.

«Ta vare på dei gode øyeblikkene, ein veit aldri kva som venter rundt neste sving! Heldigvis …»