«Alexander den store» er resultatet av to av Tromsøs hip hop-danseres sterke ønske om å lage teater. Nicolai López og Bjørn-Tore Hilmarsen fra «UnDefined Dance Crew» ønsket å vise at hip hop er en livsstil og en tenkemåte – noe mer enn det man ser i musikkvideoer. Til det ville de altså bruke teateret.
Totalt
Og Hålogaland teater var med. Sammen med teaterets skuespillere, regissør Jon Tombre og innleide hip hop-dansere fra Hollywood har «UnDefined» skapt en forestilling som er blitt en form for totalteater der alle uttrykk er likeverdige. Dans, musikk, tekst, kostymer, scenografi og lys forteller historien. Det vil si – dansen dominerer. Naturlig nok.
Rister
Stykket åpner med et anslag i foajeen der vi møter noen av karakterene. Dessverre går det for lang tid fra anslaget til alle tilskuerne er sluset gjennom billettkontroll og har funnet seg en plass til at denne første smakebiten helt kommer til sin rett.
Men når stykket starter, er det første som skjer at Raymond Mora gjør en dansedialog med en kaffekopp. I seg selv fascinerende – for scenen er bygd slik at den kan riste, til dels kraftig.
Det er et sterk, men effektivt virkemiddel i denne forestillingen. Det gjør at kaffekoppen beveger seg, slår salto, faktisk er i en form for dialog med Mora. Innledningen sier noe om at stykket handler om skjørhet, men også om noe som lander riktig likevel.
Se video fra forestillingen:
Livsstil
Skjørhet er også stikkordet for Alexander, spilt av Huy Le Vo. Fortellingen, skrevet av Endre Lund Eriksen, handler om Alexander, en ung gutt som ikke har det godt.
Moren drikker og faren trener for å slippe unna virkeligheten. Noe av det første Alexander sier, er ”Dette handler om meg” – replikken er et nødskrik.
For ingen ting handler om ham, og han vet det. Men han ønsker å kjempe seg gjennom vanskelighetene, og til det henter han inspirasjon fra Alexander den store.
I denne kampen kommer også hip hopen ham til unnsetning. Det interessante er at Alexander ikke får til dansen, han må gi opp. Men han tar til seg livsstilen: Selvstendighet, utholdenhet, ærlighet, tro på at man kan få til det man vil.
Tekst
Dette er en spennende forestilling, utfordrende, ærlig og inkluderende. Hip hoperne skaper liv og engasjement i en oppsetning som kan oppleves som kaotisk – dels på grunn av mange sidestilte sterke virkemidler, og dels fordi mye av teksten har blitt borte på veien.
I alle fall kan det virke slik. Teksten som ligger under, skrevet av Endre Lund Eriksen, virker som godt materiale, selv om mye av den bare anes. Derfor burde den vært løftet tydeligere frem i denne oppsetningen.
Navigere
Men for den som klarer å navigere mellom plaststoler, vinflasker, røde brøytestikker og en sølvhjort dansende over scenen, får se en forestilling som preges av ærlighet, en inkluderende forestilling.
En forestilling som nettopp handler om å navigere i kaos og å finne en vei. Og til slutt: en forestilling som får publikum til å hoppe opp på scenen for å danse. Lykkelig er vel den teatersjef som får oppleve det.
