Utstillingen Tendenser på Galleri F15 på Jeløya er virkelig blitt noe av en institusjon i norsk kunstliv.

Bare Nordnorsken og Høstutstillingen har en lengere fartstid, og i helgen åpnet altså Tendenser nummer 39, med tittelen Time Out. Tendenser er en utstilling som fokuserer på kunsthåndverk.

Det er ikke lenger noen overraskelse at en kunsthåndverksmønstring er fri for kopper og smykker. Kunsthåndverket har gjennomgått enorme endringene de siste femten årene, fra å være en rent håndverksbasert praksisform til å bli noe mer idébasert eller konseptuelt.

Fra å være et noe uklart fenomen i grenseland mellom kunst og design, ligger i dag kunsthåndverket meget tett opp til billedkunsten. De fleste kunstnere utdannet på det såkalte kunstfag på Kunsthøgskolen jobber med idébaserte uttrykk, men med en materialbegeistring og en tilknytning til håndverket I bunnen.

Utenomjordiske skikkelser

Utstillingen byr på mange flotte arbeider. I en installasjon av den finske kunstneren Kim Simonson ser vi et lite menneskeliknende vesen i skinnende hvit keramikk, en ung barmfager kvinne som likner på en kombinasjon av et romvesen, en robot og en japansk tegneseriefigur.

Hun har spinkel kropp, stort hode, med enorme mandelformede øyne, og store føtter. I hennes fremstrakte hender ligger et stort dødt dyr, kanskje en hund. Dette dyret er laget av svart silikon.

I utstillingen finner vi samme type figur, bare denne gangen et barn. I hånden holder hun et slangehode med gapende kjever. Bak barnet ligger det halshuggede dyret, men det er ikke en vanlig slange, det er en svane med med slangehals.

Mytisk og teatralsk

Arbeidene har noe mytisk og teatralsk, og uhyggesvangert. I flere av hans arbeider opplever jeg at han henter inn dyret som et bilde på den dype angsten i mennesket.

Dyret er det primitive som bryter gjennom overflaten, gjennom kulturens konvensjoner; slangen som løfter hodet til hugg. Mange betraktere vil nok også tenke på Freuds dristige tanke om kastraksjonsangsten i møte med det lille barnet og den halshuggede slangen.

Greske, minimalistiske vaser

Vi finner også norske Svein Narums blygrå vaser som stringent er stilt på rekke på en hvit hylle. Vasene låner sin form fra den greske antikkens amforaer, som er kjent for sin rike dekor, de greske vasemaleriene.

Disse er helt ensfargede og serielt stilt opp slik sett med referanse både til popkunsten og minimalismens strategier. Verket referer dels akivt til ulike episoder i kunsthistorien, men forholder seg jo også pottemakertradisjonen, og slik sett kunsthåndverkets historie.

En bra utstilling med en begrensende ramme

Tendenser 2012 er blitt en bra utstilling i den forstand at den består av mange spennende enkeltarbeider. Arbeidene viser imidlertid noe som langt fra å være noen flunkende ny innsikt, nemlig at kunsthåndverk egentlig ikke lenger er noe klart utskillbart fenomen og heller ikke en spesielt relevant kategori i samtidskunsten.

Noen kunstnere jobber material – og håndverksbasert noen ganger, og andre ganger kanskje ikke, og har ikke behov for å definere seg som det ene eller det andre.

Det er selvfølgelig interessant å se nettopp på denne historiske endringen kunsthåndverket har gjennomgått, men det er grenser for hvor mange ganger det er spennende å ta akkurat dette innover seg.

Så her har man en utfordring i årene som kommer hvis dette er en utstillingsrekke man vil videreføre. Jeg er spent på å se hvordan de i fremtiden vil løse denne krevende oppgaven.