Kritiserer Nordisk råds litteraturpris

I kveld deler Nordisk råd ut sin litteraturpris i Reykjavik, for femtiende gang siden starten i 1962.

Her er lista over de nominerte.

Målet med prisen er å øke interessen for nabolandenes litteratur og språk. Men det gjør ikke prisen, mener Gitte Mose, som er førsteamanuensis i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo.

– Prisen har kun et øyeblikks betydning. Men den lykkes ikke i å øke interessen for nordisk litteratur blant folk flest, sier den danske litteraturforskeren til NRK.

• Les også: - Norden ser seg tilbake

– Få interesserte

Mose mener Nordisk råds litteraturpris ikke har særlig betydning for andre enn forfatterne selv, utenlandske forlag og de som allerede leser bøkene.

Litteraturforskeren peker på at opplagstallene stort sett er lave for de prisvinnende bøkene.

– Det er en mindre og mindre krets som er interesserte i den typen litteratur som får Nordisk råds litteraturpris, sier hun.

– Det er en bestemt gruppe som leser disse bøkene, og de består først og fremst av kvinner i sin beste alder. Det er nok ikke mange unge som leser denne typen litteratur, fortsetter Mose.

– Bryr oss mest i Norge

Ifølge den danske litteraturviteren får litteraturprisen mye mer oppmerksomhet i Norge enn i de andre nordiske landene.

– Her får prisen ganske mye pressedekning når den deles ut. Men slik er det ikke i nabolandene. I Danmark nevner avisene så vidt vinnerne, dersom de ikke er danske, sier Mose.

Hun skulle ønske Nordisk råds litteraturpris fikk flere i Norden til å lese litteratur på de andre nordiske språkene, men mener prisen ikke har den effekten i dag.

– I Oslo finnes det kanskje et par bokhandlere som selger litteratur på svensk og dansk. Men det er ikke snakk om mye, og i nabolandene finnes det ikke noe slikt, forteller Mose.

Foreningen Norden: – Betyr mye

Espen Stedje, generalsekretær i Foreningen Norden, er ikke enig i kritikken av litteraturprisen.

Han mener prisen i aller høyeste grad skaper interesse for nordisk litteratur og kultur.

– Prisen får stor oppmerksomhet hvert år, særlig gjennom medienes dekning av de nominerte og de som får prisen, sier han.

Stedje mener Nordisk råds litteraturpris på denne måten får folk til å lese nordisk litteratur de ellers ikke ville lest.

– Jeg tror prisen skaper interesse også for annen litteratur fra nabolandene, sier han.

– Prisen har en viktig funksjon som en døråpner til nabolandenes litteratur. På denne måten kan det tenkes at oppmerksomheten rundt prisen også fører til at flere leser for eksempel krim fra de andre nordiske landene, avslutter Stedje.

• Les også: Nordisk krim i verdenstoppen