Hopp til innhold

Hva gjør kanalverter når de ikke er på TV-skjermen?

NRK.no ble med kanalvert Bjørn Johann Rief bak kulissene å få svar. Underveis fikk vi avkreftet en del myter om hva som egentlig trengs for å være en kanalvert.

Video En dag som kanalvert i NRK

VIDEO: En dag som kanalvert i NRK

– Ikke pisk krem med påhengsmotor og ikke sag ut den ene veggen i huset der du bor. Se det her, men IKKE gjør dette hjemme.

Bjørn Johann Rief står mutters alene i et lydtett rom på få kvadratmeter. Men han snakker til et publikum på flere hundre tusen mennesker.

Lyskasteren i det lille studioet på Marienlyst skinner sterkt og kaster fra seg bølger av lys og varme. Den svarte kameralinsen er rettet mot ham. To store klokker teller konstant ned tiden til neste innslag.

Foran ham er det åtte PC- og TV-skjermer; grafikk, sendeskjema, manus, NRK1, NRK2, NRK3 og to monitorer. Bjørn Johann må ha total oversikt der han står klar til å ønske TV-seerne velkommen til neste program på NRK.

– Tanken på å stå i et lydtett rom helt alene og snakke til så mange mennesker, skremte meg tidligere. Men nå er jeg ikke redd for det lenger, sier den erfarne kanalverten til NRK.no.

Lever på sekunder

Selv om det er viktig å ha stødige nerver og den lille X-faktoren som skal få deg til skinne gjennom skjermen, ligger det mer i jobben som kanalvert enn å ta seg bra ut på skjermen.

Grundige forberedelser må til for at alt skal gå knirkefritt når det røde lyset tennes.

Bjørn Johann forbereder det meste dagen i forveien når han skal på jobb neste ettermiddag og kveld. Den første dagen brukes til å samle inn informasjon om hva som skal vises på TV neste kveld. Han ser gjennom begynnelsen og slutten på de ulike programmene, og klipper ut promovideoer som skal friste seerne.

Han skriver også et utkast til manuset dagen før. Her gjelder å få sagt alt det man vil si innenfor den gitte tidsrammen. Da kommer en stoppeklokke godt med, en kanalvert lever nemlig på sekunder.

– Vi setter vår ære i å få inn nyhetene nesten på sekundet. Ti sekunder, fem sekunder, tre, to, en og vær så god, sier Bjørn Johann med et smil.

Han forteller at han finjusterer og fikler på manuset helt frem mot sending.

– Man vet aldri hvor mye tid man får tildelt der og da. Utfordringen er å få skrevet en tekst som gir mening innenfor en trang tidsramme og kunne justere den etter behov.

(Artikkelen fortsetter etter videoen)

Video Kanalvert Bjørn Johan Rief møter på et språkhinder

Kanalvert Bjørn Johann Rief møter på et språkhinder

Ett minutts margin

Store deler av kvelden tilbringer Bjørn Johann inne på hovedkontrollen sammen med en sendeleder. Her styres alle TV-sendingene for NRK 1.

Praten går om løst og fast om de ulike aspektene ved jobben som kanalvert. Da er det fort gjort å miste litt oversikt over tiden.

Midt i en setning om hvordan det er å jobbe flere kvelder i uka, reiser Bjørn Johann plutselig opp fra kontorstolen.

Det er kun ett minutt og 56 sekunder igjen før han skal på skjermen og introdusere neste program.

Han ser seg rundt i rommet etter sendeleder Hans Jakob, som står og småprater med en kollega i et annet rom.

– Det er snart ett minutt til jeg skal på, sier Bjørn Johann, før han går overraskende rolig (for en som har kun 1 min og få sekunder igjen før han skal på lufta) bort til kanalvertstudioet.

Døren til det lydtette studioet lukkes. Det røde lyset kommer på. Så er det showtime nok en gang.

Kjente og kjære fjes

Å gå nedover gangen fra hovedkontrollen og inn til kanalvertstudioet er som en vandring langs «Memory Lane».

Veggen er plastret med portretter av alle som har vært NRKs ansikt utad mot norske TV-seere gjennom årene. Fra innrammede portrettbilder smiler (nesten) alle kanalvertene, eller hallodamene som det tidligere het, til alle de som går forbi.

– Her er alle de jeg kjente fra TV-skjermen da jeg var liten, sier Bjørn Johann i det han passerer NRKs «Wall of Fame».

– Mange av dem fremsto som noe av det tryggeste og beste i hverdagen og til fest. De betød mye for meg som barn, forteller en nostalgisk kanalvert, og ramser opp navn som Terje Sølsnes, Trond Viggo Torgersen, Kirsten Schøyen og Ragnhild Sælthun Fjørtoft.

(Artikkelen fortsetter etter videoen)

Video Kanalvert Ragnhild Sælthun Fjørtoft avkrefter mytene

Kanalvert Ragnhild Sælthun Fjørtoft avkrefter mytene

– Viktig og synlig rolle

Bjørn Johann er langt i fra den eneste som har gode barndomsminner om de koselige vertene som har prydet norske TV-skjermer gjennom årene.

Det er ikke alle forunt å bli hedret som kulturminne, men det ble kanalvertene i Kulturminneåret 2009.

Bjørn Johann synes det er trist at noen TV-stasjoner i andre land ikke setter like stor pris på sine kanalverter.

– Jeg synes det er viktig at kanalvertene er direkte til stede. Jobben vår består like mye av å annonsere neste program som å være på vakt i tilfelle noe uforutsett skal skje, sier han.

Bjørn Johann trekker frem dagene etter terrorangrepet 22. juli som et eksempel.

– Det var mange direktesendinger og vi fjernet promovideoene i de påfølgende dagene etter terrorangrepet. Da var det vår oppgave å gi folk et pusterom blant alle de forferdelige opplysningene i nyhetssendingene.

– Hver dag kommer vi rett inn i hjemmet til alle i Norge. Det er en viktig og synlig rolle i det norske samfunnet, sier en stolt kanalvert, før han nok en gang haster bort til TV-studioet.

Digitale sekunder telles ned, manus finpusses, grammatiske ordstillinger sjekkes opp mot ordboka, røde lys slås på og av, og slik går resten av kvelden.

Etter å ha fulgt Bjørn Johann Rief er i hvert fall en ting klart, kanalvertene har verken tid til å strikke eller spille Wordfeud på jobb.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)