Hopp til innhold

Ikonet «Skrik» er ute av Norge

Dette dokumentet er tillatelsen til å sende et av verdens største kunstikoner ut av landet, Edvard Munchs «Skrik». Milliardær Petter Olsen selger den mest gåtefulle versjonen.

Eksporttillatelsen

Petter Olsen fikk eksporttillatelse 26. august i 2011.

Skrik

Pastellen «Skrik» er den eneste av fire versjoner i privat eie.

Foto: Sotheby's

Petter Olsen eier 38 bilder av Edvard Munch, 20 er oljemalerier. Pastellen, som skal selges på auksjon i New York, er altså en av de fire originale utgavene av motivet.

Historien om «Skrik» er også historien om smugling, krim, gåter, ran, arveoppgjør og penger.

– Mye gjetting

– Vi vet veldig lite om denne versjonen av «Skrik», sier kunsthistoriker Gerd Woll.

Hun arbeider med den samlede katalogen over Edvard Munchs verker.

Årsaken til de store hullene i kunnskapene er at bildet har vært i privat eie helt siden Munchs tid. Kunstneren malte flere bilder med samme tittel og motiv. Faren for sammenblanding er derfor stor.

– Kunstneren selv hadde jo heller ikke kontroll på bildene han solgte til privatpersoner. Den siste utstillingen dette bildet var med på var i Kiel i 1979. Da ble det stilt ut sammen med store deler av Olsen-samlingen, forteller Woll.

Smuglet ut

Munch-samlingen ble bygget opp av Petter Olsens far, Thomas Olsen. I hans kones, Henriette Olsens testamente sto det at Thomas Olsens yngste sønn Petter skulle arve samlingen.

Petters eldre bror, Fred Olsen, anerkjente ikke dette og gikk til sak. Han tapte i Oslo byrett i 2001.

– Før rettssaken ble bildet smuglet til Olsen-familiens gods i Skottland. Petter Olsen fryktet at det skulle bli overtatt av staten, forteller journalist Bjarne Riiser Gundersen.

Han holder på å skrive boken «Skrik - historien om et mesterverk» sammen med Poul Erik Tøjner. Den er planlagt utgitt i begynnelsen av oktober.

Energi og styrke

Ti år etter rettssaken bestemmer Petter Olsen seg for å selge «Skrik». Han har ikke villet snakke om salget, eller fortelle noe om hvordan kunstverket i sin tid kom i familiens eie. Bare dette:

Jeg har levd med dette bildet hele livet. Energien og styrken i mesterverket har bare økt med tiden.

Petter Olsen
Petter Olsen

Petter Olsen

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Petter Olsen er altså en av de få som kjenner bildets historie, men han er taus.

– Men bildet har hengt på familieeiendommen «Langveis» i Bærum. Petter Olsen er den eneste i verden som har vokst opp med «Skrik» på veggen, sier Gundersen.

Olsen har røpet at inntektene fra salget skal gå til å etablere et Munch-galleri på Ramme Gård på Hvitsten i Akershus.

Forslitt ikon

Men om selve motivet «Skrik» vet vi mye. Vi har sett så mange kopier at alle tror de har sett en av originalene før de før de faktisk har sett det.

– Jeg følte at ikonet nærmest var dødt. Men jeg har gjenoppdaget det. Det finnes så mange lag. «Skrik»rommer fortellinger og gåter. Det er krim, arvestrid og angst. Det balanserer perfekt mellom å være enkelt og universelt, samtidig som det er komplisert og gåtefullt, sier Gundersen.

Inspirasjonen fikk kunstneren under en spasertur på Ekeberg i Oslo.

Jeg gikk bortover veien med to venner – så gikk solen ned.
Himmelen ble plutselig blodig rød. Jeg stanset, lente meg til gjerdet trett til døden. Over den blåsvarte fjord og by lå blod i ildtunger. Mine venner gikk videre, og jeg sto igjen skjelvende av angst. Og jeg følte det store uendelige skrik gjennom naturen.

Edvard Munchs tekst fra Munchmuseets digitale arkiv
Bjarne Riiser Gundersen

Morgenbladets Bjarne Riiser Gundersen

– Det spesielle med Petter Olsens versjon av «Skrik» er at denne teksten er gjengitt på rammen, sier Bjarne Riiser Gundersen.

– Om Petter Olsens «Skrik»-versjon er laget i 1892, eller noe senere, er uklart, forteller Gerd Woll. For Edvard Munch selv var dette uviktig. Han var mest opptatt av motivet og kopierte seg selv mange ganger.

Men han var på dette tidspunktet en kjent kunstner både hjemme og ute. Han laget «Skrik» rundt ti år etter gjennombruddet. På Petter Olsens

søknad om eksporttillatelse

er bildet datert i 1895. Nå sendes det ut av landet og selges på auksjon hos Sotheby`s i New York 2. mai. «Skrik» selges med den unike rammen, der Munch selv har skrevet inn teksten om den skremmende naturopplevelsen på Ekeberg.

Prisen kommer til å slå alle rekorder. Bookmakerne tror at oddsen for at «Skrik» går for over 700 millioner kroner er 3/1.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober