Hopp til innhold

Fransk blomst på norsk stengrunn

Uten Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad hadde det aldri blitt noe «Chat Noir». Revyteateret kan feire hundreårsdag 1. mars fordi Bokken fikk en fransk idé.

Bokken Lasson, som var en del av Christiania-bohemen, satt og snakket med sin søster Alexandra og noen venner, da ideen ble født.

– Vi hadde jo vært i Paris og opplevd en fortryllende kabaret som het «Chat Noir». Det var som om lynet slo ned. Jeg ble besatt av tanken på et «Chat Noir» i Christiania, fortalte Bokken Lasson til NRK i 1964.

Se video:

Video Bokken Lasson planlegger Chat Noir

Jacob Dybvad intervjuer Bokken Lasson i NRK-serien 'Det muntre Christiania'

Vill av begeistring, og med 300 kroner i startkapital startet hun og skribenten, senere ektemannen, Vilhelm Dybwad «Chat Noir» i 1912. Det skulle bli fem gyldne år under deres ledelse.

«Kjøpte» Wildenvey

– I Paris hadde kabaretene faste kåsører. Jeg visste at dikteren Herman Wildenvey arbeidet i en antikvitetsbutikk. Jeg kjøpte et tinnfat til 60 kroner for å lokke ham til «Chat Noir», fortalte Bokken Lasson til NRK i 1964.

Alle var spente på åpningsforestillingen 1. mars 1912. Ville publikum forstå åpningssangen? Den skulle handle om en som aldri ga opp, kanskje om en som ikke var helt ulik Bokken selv.

Se video:

Video Bokken synger på Chat Noir

Bokken synger «Det lille vannspann» fra åpningsforestillingen på «Chat Noir»

De fem første årene blomstret kabareten. Hit kom alle som betydde noe i Christiania i 1912. Lalla Carlsen, Ernst Rolf, Arnulf Øverland, Herman Wildenvey og Gabriel Scott for å nevne noen.

Wildenvey kåserte og leste dikt. Men han hadde lampefeber og det var et slit å få ham opp på scenen. Jeg måtte vitse og tøyse med ham. Akkurat idet han fikk latterkrampe, dyttet jeg ham inn foran publikum. Han gjorde alltid entré med et smil.

Bokken Lasson

Etter fem år solgte Bokken Lasson og ektemannen kabareten. Hun tok farvel på sin egen måte.

Se video:

Video Bokken Lasson tar farvel med Chat Noir

Bokken Lasson synger «Adjø Chat Noir»

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober