I forbindelse med at både kong Harald og dronning Sonja i år fyller 75 år, har regjeringen besluttet å gi kongeparet en litt uvanlig gave.

Gaven er seks utstillinger som på ulike måter presenterer deler av de kongelige samlingene. Nasjonalmuseet for Kunst har fått det organisatoriske ansvaret for dette veldige prosjektet.

Onsdag åpnet den første av utstillingene «Kongelige reiser»på Kunstindustrimuseet i Oslo. Utstillingen fokuserer på reisen som bindeledd mellom Kongen og folket.

Vandring gjennom historien

I Kunstindustrimuseets saler vandrer vi gjennom vårt kongedømmes historie. Her er det mye pomp og prakt; Nydelige gallakjoler og praktfulle uniformer. Det er medaljer, diademer og større gjenstander i rent gull.

I tillegg finner vi en hel rekke flotte fotografier. Utstillingen favner også flere til dels svært kjente filmsnutter som for eksempel ankomsten til Christiania i 1905, der den blivende Kong Haakon og Maud ankommer med sin lille sønn på armen, for å bli Norges første egne kongepar siden middelalderen.

Og det er naturlignok her utstillingen begynner.

Et berg av kofferter

Men det er ikke bare de historiske hendelsene som trekkes frem. Vi får også inblikk i de mer private kongelige vaner, som for eksempel det faktum at dronning Maud reiste med intet mindre enn 50 kolli.

Dette illustreres i utstilling med et koffertberg. Den neste salen er viet Olav og Märtha, og til slutt finner vi en avdeling med fokus på vårt nåværende kongepar.

I begge disse salene finner vi rikt med fotografier, drakter og gjenstander, både ting de har brakt med seg på reise, og gaver de har fått i fremmede land.

Kroningsvognen

Noe av det mer oppsiktsvekkende og flotte i utstillingen er den kongelige kroningsvognen. Den er plassert i den store salen i museet, og den er så stor at det var uråd å få den inn gjennom de veldige dobbelte inngangsdørene.

Den måtte derfor løftes ti meter over bakken, og fires inn gjennom et vindu. Vognen trekkes av fire hestefigurer i full størrelse, og er befolket av dukker som illuderer livrékledde vogntjenere og kusk.

Alt dette for å gi et levende bilde av hvordan denne vognen fremsto i bruk, da den for eksempel brakte kong Haakon og Maud til kroning i 1906.

Drakthistorisk streiftog

Utstillingen tar oss også med på et lite drakthistorisk streiftog gjennom tidene, der vi for eksempel kan gå fra kronprinsesse Märthas karakteristiske 30-tallshatter til prinsesse Astrids gallakjole med store blomster i 50-tallsstil og til dronning Sonjas 80-tallskjole i knæsjrosa silke.

Dagens ukonvensjonelle kongefamilie

Som avslutning på denne vårt kongedømmes reise mot vår egen tid, ser vi et enormt fotografi av dagens frodige, manfoldige og dypt ukonvensjonelle kongefamilie, som utvilsomt gir et ganske befriende og dynamisk inntrykk mot et bakteppe av det rituelle, konservative og noe stivnede som knytter seg til selve institusjonen.

Grunnmyten om det moderne Norge

Jeg lar meg begeistre av de forskjellige gjenstandene gjennom hele utstillingen. LIkevel må jeg nok si at når jeg betrakter dette som en museumsutstilling er det noe som skurrer.

Et museum er et sted vi vanligvis forbinder med kritisk refleksjon og nyskapning; Det finnes ikke noe polemisk eller problematiserende ved denne utstillingen, tvert i mot, serverer den oss selve grunnmyten om det modene Norge, den samme gamle, romantiserende fortellingen om kongehuset og vår egen stolte nasjons historie.

Og selvsagt ligger dette i sakens natur, all den tid utstillingen jo faktisk er en gave til kongeparet; og det er ikke da man benytter anledningen til for eksempel å problematisere statsformen.

Staten hyller seg selv

Dette er ganske enkelt staten (den utøvende makt) som hyller seg selv. Men kanskje er det greit for ingen later heller som noe annet.

Men det dette forteller oss med all mulig tydelighet, er at vi sårt trenger et eget slottsmuseum, som utvilsomt ville vært en langt bedre ramme rundt en slik utstilling.