– Men det har vært veldig trist å se den forråtnelsen som har vært i partiet, sier Mona Sahlin, som var partileder for Socialdemokraterna fra 2007 til 2011.
- Se hele intervjuet med Mona Sahlin i «Skavlan» klokken 21.25 på NRK1.
I slutten av januar trakk partileder Håkan Juholt seg etter at det ble avdekket at han hadde mottatt 160.000 kroner for mye i leietilskudd fra Riksdagen for pendlerleiligheten han har i Stockholm, noe han siden skal ha tilbakebetalt.
Han skal også ha fått utbetalt for mye i kjøregodtgjørelse, samtidig som han fikk dekket leiebil.
- Les også:
Forbudt følelse
Sahlin sier at hun har veldig delte følelser rundt det som har skjedd i partiet den siste tiden. Hun sier at hun har kjent både sorg og smerte, men samtidig har hun tenkt: «Men hva trodde de da?»
– Trodde de at det skulle være så enkelt? Trodde de at det var bare å skifte ut en person, så skulle alt løse seg? Jeg er litt skadefro, selv om det nesten er forbudt å føle det sånn. Så det har vært en todelt og merkelig tid i mitt liv, sier hun.
– Har blandet parti og person
Mona Sahlin måtte i 1995 selv trekke seg fra regjeringen etter den såkalte «Tobleronesaken», da det kom fram at hun hadde brukt statens kredittkort til å dekke utgifter av privat art.
På spørsmål om hun føler saken rundt Håkan Juholt ble behandlet annerledes enn da hun selv måtte trekke seg, sier hun at vurderingen rundt saken har vært annerledes.
– Hvor lenge man forsvarer en person til tross for at man ser at dette ikke går bra. Man blandet sammen det å verne partiet og det å verne en person. Det var det jeg syntes var frustrerende å se, sier hun.
- Les også:
– «Gubbete» parti
Sahlin beskriver Socialdemokraterna som et «veldig gammelt og veldig stort parti».
– Partiet er veldig gubbete og veldig guttete. Jeg har følt det mer og mer de siste årene at hvis man går i skjørt, er lærer eller jobber i barnehage, da passer man ikke riktig inn i den beskrivelsen av arbeiderklassens kamp, sier hun.
Hun sier også at det er snakk om et generasjonsspørsmål.
– Jeg er snart 55 år, og jeg hører til «de unge» fordi de aller fleste medlemmene i partiet er mye, mye eldre enn meg. Derfor bør ikke partiet bare se på de stadig færre medlemmene, men man må våge å åpne dørene for de andre som finnes der ute, sier hun.
Vil fortsette å gjøre en forskjell
Hun sier at det å gå ut av politikken etter 30 år har vært en prosess, men at det etter hvert også har føltes som en lettelse.
– Nå kan jeg stå der og si «jeg». Det rammer ikke et helt parti om jeg har en dårlig dag. Og det er en lettelse og en glede. Jeg vil være ærlig og delta i debatten, og det tror jeg også partiet vil tjene på. For jeg vil mitt parti vel. Jeg vil fortsette å gjøre en forskjell, sier hun.
- Les også:
