Sverige er ikke kjent som et enkelt land for norsk film, men «Kompani Orheim» fikk god respons av svenskene på Gøteborg Filmfestival.

Etter visningen var det fritt frem for publikums reaksjoner, og filmen hentet frem følelser blant kinogjengerne.

– Vi har hatt flere testvisninger, og det er alltid noen som kjenner seg mer igjen i temaet enn andre, sier Andresen om filmen som er en av årets kandidater til å vinne festivalprisen på én million kroner.

«Kompani Orheim» er tredje film av Tore Renbergs bokserie om Jarle Klepp, og en av årets største filmsatsinger i Norge. Den handler om Jarles kompliserte forhold til faren, og hvordan farens alkoholproblemer sliter den lille familien i stykker.

• Les også: Slik blir filmvåren

Bestemte seg i 2005

Da NRK.no møtte Arild Andresen og Kristoffer Joner tidligere på premieredagen, var det lite nerver å spore. Duoen kom rett fra frokost, der utvalget av vitaminpiller har gjort inntrykk.

– De har faktisk koffeinpiller til frokost her på hotellet. Slikt får man ikke i Norge, ler regissøren.

Etter å ha snakket varmt om svenske frokosttradisjoner, går Andresen over til å fortelle om filmen han har jobbet med i mange år.

– Det er en bred film, og man trenger på ingen måte å ha sett de to foregående for å ha fullt utbytte av «Kompani Orheim». Filmen står veldig støtt på egne ben, forklarer han.

Andresen leste Tore Renbergs bok i 2005, og har gått svanger med filmplanene siden den gang.

– Da jeg leste boka visste jeg umiddelbart at jeg ville ta tak i dette. Boka hadde sterke og engasjerende karakterer, og jeg kunne enkelt relatere meg til perioden på slutten av 80-tallet, som var en sentral del av min egen oppvekst.

– Et helt spesielt forhold til filmen

Filmen er en oppvekstskildring, og handlingen finner sted før «Mannen som elsket Yngve» og «Jeg reiser alene». Andresen legger ikke skjul på at «Kompani Orheim» er det filmatiske hjertebarnet hans.

– Man holder ikke ut med et prosjekt i så mange år hvis det ikke betyr noe helt spesielt. Slik skal det jo helst være hver gang, men det er ingen tvil om at jeg har et helt spesielt forhold til denne filmen, forklarer han engasjert.

– Et manus som tok tak

Tore Renberg har omtalt boka som «ekstremt selvbiografisk», og de sterke skildringene fra Orheim-familien, rørte Kristoffer Joner.

– Det var sterkt å lese manuset. Noen ganger får man et manus som bare griper tak, og dette ga meg en slik følelse, sier han til NRK.no.

–Min egen far gjorde også dumme ting, og jeg bruker sikkert det jeg har av egen erfaring i en slik rolle. Men han døde tidlig, så jeg fikk aldri gjennomgått frigjøringsfasen som Jarle har i filmen.

Under huden på de usympatiske

Andresen omtaler filmen som en «film med håp», og mener dette er mer bærende enn alkoholmisbruket til Jarles far. Kristoffer Joner har brukt mye tid på å komme under huden på Terje Orheim.

– Jeg kjenner jo litt til temaet fra mitt eget liv, uten at jeg vet hvor mye av det som preger rollen. I likhet med mange andre har jeg opplevd lignende episoder, men min viktigste jobb er å forstå hvorfor de mindre sympatiske rollekarakterene gjør som de gjør.

– Det blir det samme som karakteren jeg spilte i «Kongen av Bastøy». Handlingene deres oppleves ikke som onde når man forstår, utdyper han.

– Har også gode sider

Joner kjenner Tore Renberg godt, men vurderte aldri å si nei til rollen, selv om den tar utgangspunkt i Renbergs egen far.

– Selv om faren gjør mange feil, har han flere sider. Noe av det viktigste for meg er å vise at de som har sine klare mangler, også har noe godt ved seg. Faren elsker familien sin, og Jarle er glad i faren sin. Dermed blir handlingen mer enn bare sort-hvitt, avslutter han.

– Lettere i Sverige

Da NRK.no møter Andresen, Enger og Joner etter premieren, er det en lettelse å spore Joners blikk. Det er første gang han har sett filmen, noe han grudde seg til på forhånd.

–Det er aldri gøy å se seg selv, men at jeg gjør det her, og ikke hjemme i Norge, gjør det i hvert fall litt lettere.