– Det er jo litt kult at han synger om steder som ligger rett nedi gata her, sier Teo Nicodemussen.
Han er minst andregenerasjon Lillebjørn-fan. Men ingen har fått lov til å lage musikal av Lillebjørn Nilsens tekster før.
Men på Oslo Nye Teater tar en musikalsk reise form. «Postkort fra Lillebjørn» følger en ung gutts reise gjennom etterkrigstidens Oslo. Teateret har fått lov å lage musikal av Lillebjørn Nilsens viser.
– Han har vist oss tillit, og vi håper å gjøre ham stolt, sier Ivar Tindberg, som har utviklet forestillingen sammen med Catrine Telle.
Vi har vært med på en sceneprøve på «Postkort fra Lillebjørn», som har premiere 8. mars.
En sprukken gitar
Lillebjørn, som har en karriere uten sidestykke i norsk visehistorie, har naturligvis skrevet tekster og musikk til «Postkort fra Lillebjørn».
Historien starter i 1965. Da kommer den 14 år gamle Lillebjørn Nilsen over en sprukken gammel gitar på loftet i bygården der han bor. Tre år senere opptrer han sammen med andre visevenner på Centralteatret. Som musikalsk altmuligmann.
Se video:
Musikalen følger en ung gutt gjennom byen det året han fyller 15, skaffer seg gitarbok, får øynene opp for damene og begynner å skrive sanger om dem.
Oslo Nye teater lover fargerike opplevelser og dyrekjøpte erfaringer, gjennom utviklingen av det moderne Norge. Men alle veier fører til Alexander Kiellands Plass.
– Vi møter en ung gutt den sommeren han begynner å laste inn kjempeprogrammet som heter «voksenlivet». Det er et vidunderlig materiale. Det er så fint sett og så nydelige sanger, sier Ivar Tindberg.
Tekster i kladdebok
Unni Wilhelmsen er også en del av ensemblet.
– Jeg har vokst opp med disse sangene. Søsteren min hadde skrevet ned mange av tekstene i en kladdebok, og hun lærte meg grepene på gitaren. En av yndlingstekstene er «Stilleste gutt på sovesal 1», forteller hun.
Det betyr mye for henne hva Lillebjørn Nilsen synes. Hun forteller at han var kritisk til at hun sang tekster på engelsk første gang hun ga ut plate.
– Da jeg ga ut min første på norsk, ble vi gode venner, ler hun.
Se Dagsrevyens reportasje: