– Folk må stå personleg inne for haldningane dei uttrykkjer, også på nettet. Om folk skriv under pseudonym eller falskt namn, så får dei ikkje skriva i Politiken.
Det er den klåre beskjeden frå Bo Lidegaard, sjefredaktør i den danske avisa Politiken.
Avisa har no innført strengare nettreglar.
Alle som vil delta i nettdebatten på politiken.dk må oppgje namn, adresse og fødselsdato. Opplysningane blir sjekka opp mot det danske folkeregisteret.
– Me vil ikkje finna oss i ein debatt som blir radikalisert utan at me veit kven som står bak dei radikale utsegnene, seier Lidegaard.
Må ta ansvar for ytringar
Forsvarar til Anders Behring Breivik, Geir Lippestad, meiner debattantar som uttrykkjer seg ekstremt på Internett, må ta ansvar for at terrorangrepa 22. juli vart utført.
– Du har eit ansvar når du uttrykkjer deg på ein ekstrem måte, seier Lippestad.
Likevel ønskjer ikkje norske nettaviser å stramma inn på krava om identifisering i nettdebattane. Aftenposten, NRK og VG Nett godtar at folk debatterar anonymt.
– Det kan vera viktige saker som folk ønskjer å ta opp, som dei ikkje kan ta opp under fullt namn, seier Mina Nærland, debattansvarleg for Aftenposten sine nettdebattar.
HØYR MEIR OM NETTDEBATTEN HER
Ho understrekar at Aftenposten har mail-adressa til alle debattantane.
– Eg har aldri opplevd at eg ikkje har fått svar frå folk eg tek kontakt med direkte, seier Nærland.
– Går glipp av viktige stemmer
Heller ikkje NRK.no vil følgja Politiken sine strenge identifiseringskrav.
– Det gjev ein lite spontan debatt. Dessutan risikerer me å gå glipp av viktige stemmer som bør bli høyrde, som til dømes valdtektsoffer som ønskjer å diskutera korleis dei er blitt tekne i mot av rettsamfunnet, seier frontredaktør Frank Gander, ved NRK.no.
Men sjefredaktør i Politiken, Bo Lidegaard, står fast på at nett-debattar blir betre om alle brukar fullt namn.
– Me håpar at fleire får lyst til å følgja debattane våre på grunn av dei nye reglane, seier Lidegaard.
KVA MEINER DU OM ANONYME NETTDEBATTAR?