– Høyt forbruk er ikke bare et vestkantproblem

Hele 675.000 mennesker fulgte med på premieren av NRK-serien «Teenage Boss» i går kveld, og enkelte seere har latt seg provosere.

Første program viste hvordan Sophie på 15 år led valgets kvaler når hun fikk ansvar for familiebudsjettet på 80.000 kroner. Sophie gjorde gjentatte forsøk på å flytte penger fra den romslige familiepotten til seg selv, og dette har fått publikum til å reagere.

Nett-tv: Se sendingen i reprise her

Skjer i alle samfunnslag

Enkelte seere er kritiske til familiens høye forbruk og mener serien bommer på å lage et realistisk bilde av norske familiers økonomiske rammer. Men at forbruksmønsteret vi ser i «Teenage Boss» er et vestkantfenomen, er ikke økonomene enige i.

– Familien i serien har en høy inntekt, men det betyr ikke at dette er et fenomen som BARE forekommer i velstående familier på Oslo vest. En slik forbruksholdning ser vi i alle lag av samfunnet, uavhengig av inntekten, sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.

– Barna utsettes for de samme pressmekanismene, men utstyret er nok noe dyrere i områder der gjennomsnittsinntekten er høy.

Les: – Gi ungdommen mer lommepenger

Nordea har undersøkt norske familiers pengevaner, og rundt 30 prosent av de spurte forklarer at de syns det er vanskelig å finne en god balanse i sitt eget forbruk. Dermed syns de det er vanskelig å klare å være et godt eksempel for barnet.

– Det er ikke store forskjeller på geografi og inntekt i Norge, men vi ser at de med lav inntekt, i større grad føler seg som dårlige forbilder. Det er sikkert flere parametere som spiller inn på dette, men en av grunnene kan være at de ikke føler at de kan etterkomme barnets ønsker.

Les: Finn ut hvor mye du sløser

Finnes ingen gjennomsnittsfamilie

Karl-Fredrik Tangen, samfunnsgeograf og førstelektor på Markedshøyskolen mener det blir feil å skylde på at Sophies familie ikke er en gjennomsnittsfamilie.

– Gjennomsnittsfamilien finnes kun som et statistisk gjennomsnitt. Uansett hvilken familie du trekker frem vil du finne folk som ikke kjenner seg igjen i den, sier han.

At barn ikke har en realistisk økonomisk virkelighetsoppfatning, mener han man kan se i alle samfunnslag.

– De siste 150 årene har barn kommet i en posisjon der de skal beskyttes. De beskyttes fra å jobbe, og dermed beskyttes de mot å erkjenne at pengene kommer inn og går ut. Det er ikke et vestkantfenomen at barna holdes utenfor den økonomiske sfære.

Historisk sammenheng

Tangen mener man må se på den historiske utviklingen for å finne svarene på hvorfor det er slik. Under industrialismen var også barn industriarbeidere. Ettersom det borgerlige idealet har spredt seg, og barn har sluttet å jobbe, har disse vært «beskyttet fra kapitalismens brutalitet», i følge Tangen.

Han mener man i stedet for å skylde på øst/vest eller samfunnslag, heller må se på hvilke verdier man vokser opp med hjemme, og i hvor stor grad man må lære seg å jobbe for pengene man får.

– Det finnes masse fattigfolk som pøser ut penger på barna sine uten at de gjør et døyt. Men hvis du har vokst opp på gård er det for eksempel større sjanse for at du er vant med å måtte gjøre en innsats, og få belønning for det. Slik lærer en økonomisk tenkning.

– Årsaken ligger i en kultur hvor vi tar avstand fra å ta kapitalismen med inn på privaten. Men beskyttelsen folk bygger opp mot at familien skal underlegges kapitalismen, gjør at barna blir dårlige forbrukere.

Les: Ungdom lærer det de kan om økonomi på TV

Les: Vil du ut av mobilfella?

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Bli enige om grensene

I Nordeas undersøkelse sier 3/4 av foreldrene at de ikke gir etter for barnas ønsker. Samtidig når det norske forbruket nye høyder, med barn og unge som har rekordmange områder de kan bruke penger på. Christine Waløe i Nordea oppfordrer foreldrene til å ha en enighet på forbruket.

– Presset blir større jo eldre barna blir, så det vil være lurt av foreldrene å være forberedt på dette. Bruk for eksempel foreldremøter på skolen for å bli enige om hvor grensene går, og hva som kan gjøres for å dempe barnas pengekrav, sier Warloe.

– Det er alltid noen i klassen som hele tiden kommer med den dyreste jakka eller den siste Iphonen, så en mer tydelig linje blant foreldrene vil være med på å dempe kjøpepresset.

Neste episode av «Teenage Boss» ser du onsdag 30. november på NRK1.