Navnene på dødsofrene i Oslo og Utøya stilles ut under Nuart-festivalen i Stavanger. Speilsplinter, kunstgjødsel og en politisperring er hovedelementene i et annet kunstverk som prøver å si noe om terroraksjonene mot Norge i sommer.
På samme tid som kunst med terrortema dukker opp, kommer spørsmålene om det er riktig å lage kunst med denne tematikken.
- Se i NETT-TV: Tidligere sendinger av «Nasjonalgalleriet»
– For mye roser
På Østbanehallen i Oslo inviterer kunstneren Jan Christensen alle forbipasserende til ettertanke ved hjelp av to store fotografier og en videoinnstalasjon.
Christensen var invitert til å lage et kunstverk som skulle pryde Østbanehallen lenge før terroraksjonen skjedde. Men han valgte å endre alle planer etter tragedien.
– Jeg følte det ble for mye av alle rosene og stearinlysene, så jeg ville at folk skulle dvele mer over traumene, sier Christensen om sitt verk «En Melankoli» i «Nasjonalgalleriet ».
– Platt og banalt
Men ikke alle i kunstmiljøet er enige i at det er en god idé å la seg inspirere av terroren. Tommy Olsson er kunstner, kurator og jobber som kunstkritiker i Morgenbladet. Han er usikker på hvor godt Jan Christensen og andre 22.7-kunstnere lykkes.
– Mange beskriver verket til Jan som platt, enkelt og banalt, men samtidig er det nettopp dette som skaper en god og gjenkjennede effekt, mener Olsson.
Kan utnytte tragedien
Han advarer mot å definere en egen kunstsjanger ut fra 22.7-tragedien, og peker på at det er mange fallgruver for de som prøver seg.
– Det er åpenbare farer med 22.7-kunst. Hendelsen ligger fortsatt nært i tid, og man beveger seg i et veldig vanskelig terreng når mange fortsatt er i sorg, mener Olsson.
Kunstneren frykter at enkelte av kollegaene hans kan komme til å misbruke tragedien.
– Jeg er redd for at kunstnere som bare er ute etter oppmerksomhet, kan kommet til å utnytte tragedien. Det ligger mye godt materiale i katastrofer, og det fører til at kunstnere flokker seg rundt, advarer Olsson.
Se «Nasjonalgalleriet» på NRK2, 24.10.