Hopp til innhold

Advarer mot terrorkunst

Det er tre måneder siden 22.7, og nå dukker det opp kunst om terrordagen. Kunstmiljøet er splittet i spørsmålet om slik kunst egentlig er nødvendig.

Video Er vi klare for 22.7-kunst?

Tragedier er en stor inspirasjonskilde for kunstnere. Etter terroangrepene i New York for ti år siden, kom det en bølge av kunstverk som ville si noe om hendelsen. Vil vi oppleve noe av det samme i Norge etter 22.7?

Navnene på dødsofrene i Oslo og Utøya stilles ut under Nuart-festivalen i Stavanger. Speilsplinter, kunstgjødsel og en politisperring er hovedelementene i et annet kunstverk som prøver å si noe om terroraksjonene mot Norge i sommer.

På samme tid som kunst med terrortema dukker opp, kommer spørsmålene om det er riktig å lage kunst med denne tematikken.

– For mye roser

På Østbanehallen i Oslo inviterer kunstneren Jan Christensen alle forbipasserende til ettertanke ved hjelp av to store fotografier og en videoinnstalasjon.

Christensen var invitert til å lage et kunstverk som skulle pryde Østbanehallen lenge før terroraksjonen skjedde. Men han valgte å endre alle planer etter tragedien.

– Jeg følte det ble for mye av alle rosene og stearinlysene, så jeg ville at folk skulle dvele mer over traumene, sier Christensen om sitt verk «En Melankoli» i «Nasjonalgalleriet ».

– Platt og banalt

Tommy Olsson

Tommy Olsson mener kunstnere bør være varsomme med hvordan de kommentere 22.7.

Foto: NRK

Men ikke alle i kunstmiljøet er enige i at det er en god idé å la seg inspirere av terroren. Tommy Olsson er kunstner, kurator og jobber som kunstkritiker i Morgenbladet. Han er usikker på hvor godt Jan Christensen og andre 22.7-kunstnere lykkes.

– Mange beskriver verket til Jan som platt, enkelt og banalt, men samtidig er det nettopp dette som skaper en god og gjenkjennede effekt, mener Olsson.

Kan utnytte tragedien

Han advarer mot å definere en egen kunstsjanger ut fra 22.7-tragedien, og peker på at det er mange fallgruver for de som prøver seg.

– Det er åpenbare farer med 22.7-kunst. Hendelsen ligger fortsatt nært i tid, og man beveger seg i et veldig vanskelig terreng når mange fortsatt er i sorg, mener Olsson.

Kunstneren frykter at enkelte av kollegaene hans kan komme til å misbruke tragedien.

– Jeg er redd for at kunstnere som bare er ute etter oppmerksomhet, kan kommet til å utnytte tragedien. Det ligger mye godt materiale i katastrofer, og det fører til at kunstnere flokker seg rundt, advarer Olsson.

Se «Nasjonalgalleriet» på NRK2, 24.10.

Kulturstrøm

  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.