Lærepengen er to 50 tonn tunge, identiske stridsvogner, for anledningen sprayet om fra militærgrønt til FN-inspirerte farger; hvit bunn med blå bokstaver. Disse stilles nå opp front mot front i kampstilling i sivilt offentlig rom.
Morten Traavik
Foto: NRK– Ved hjelp av svenske tanks bringer vi åpenhet og ytringsfrihet til deler av det norske samfunn der det er i manko. Det gjelder både i forsvarsledelsen og generellt i norsk offentlighet, sier kunstneren selv til NRK.no.
– Dobbeltmoralsk forsvarsledelse
Morten Traavik var tilknyttet Forsvarsmuseet på Akershus Festning som landets første «forsvarskunstner» i 2010. Kunstprosjektet YES/NO skulle opprinnelig bruke tanks fra det norske Forsvaret og åpne utstillingen på Festningen allerede i 2010, men prosjektet ble stoppet etter påtrykk fra forsvarsledelsen.
- Les også:
– Dette er dobbeltmoral. Det hadde vært helt greit om de hadde sagt: «Vi er en hær, og vi skal ikke ha noen nyanser. Vår jobb er å bruke våpenmakt for å oppnå våre mål.» Men, de fremstiller seg nærmest som en søskenorganisasjon til Nobels fredssenter! Samtidig klarer de ikke å ha to tanks med ordene «yes» og «no» på i egen hage .
Traaviks kunstprosjekt Yes/No skal bringe åpenhet og ytringsfrihet der det mangler i det norske samfunn.
Foto: NRKVil utfordre
Etter at verkets planlagte realisering på Akershus Festning ikke ble noe av, besluttet KORO å ta produksjonsansvaret for dette kunstverket og flytte det ut i et sivilt offentlig rom.
– I utgangspunktet er dette et kritisk skråblikk på ideen om hvilke flagg vi i den rike delen av verden hever, når vi skal ut og redde verden.
Prosjektet Yes/No skal utfordre ideen om all intervensjon, det være seg Irak, Afghanistan eller Libya - ifølge Traavik alle land den rike verden tar seg inn i.
– Det er en selvmotsigelse hele denne ideen om at man skal innføre demokrati ved hjelp av vold. Det virker ikke som vi nordmenn har så store problemer med dette, siden vi velger slike politikere.
Hentet tanks hos naboen
Traavik mener forsvarsledelsen opptrådte lite tolerant ved å stoppe prosjektet hans. Han ga seg ikke. Et nei fra forsvaret gjorde ham bare mer overbevisst om at kunstprosjektet skulle gjennomføres. Han kontaktet det svenske forsvaret, og resultatet er dagens hvitsprayede tanks.
Forsvaret ville ikke låne ham tanks. Da spurte han i Sverige.
Foto: NRK– Flere av prosjektene mine handler om å ikke gi seg. For eksempel Miss landmine i Kambodsja, der missekonkurransen ble forbudt. Vi gjennomførte den likevel, i en eksilfinale i det kambodsjanske miljøet i Norge.
- Les også:
– Dette er en ekte humanitær intervensjon. Den er like gyldig som de intervensjonene vestlige land gjør i Afghanistan, Irak og Libya. Og jeg synes nesten vi bør forstå hva det er selv, før vi skal lære andre hvordan det fungerer, sier Traavik.
Forsvaret vil ikke kommentere
Knut H Thorvaldsen, som er nestkommanderende og stabssjef i Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon, kommenterer Traaviks lærepenge slik på en e-post til NRK:
– Kunstneren Morten Traavik var engasjert som huskunstner ved Forsvarsmuseet innenfor rammen av Norsk kulturråds prosjekt «museale forstyrrelser» i 2010. Dette prosjektet er nå avsluttet og vi ser det ikke som naturlig at Forsvarsmuseet skal kommentere kunstnerens nye prosjekt.
