Det er begynnelsen på 1940-tallet. Andre verdenskrig herjer for fullt i Europa, mens livet fortsatt går sin vante gang i New York City.
Orkesterband med karismatiske «crooners» som Frank Sinatra og Bing Crosby i spissen, dominerer radiobølgene, mens de sensuelle og sterke jazzstemmene til Billy Holiday og Ella Fitzgerald setter preg på rolige kvelder.
Byens gater av syder av liv. Velkledde menn kledd i dress, tar av hatten for jentene som går forbi. Barn leker i gatene. På hvert hjørne finner man restauranter, barer, barbersjapper og alt annet man måtte ønske seg på den tiden.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
New York før og nå
Mellom 1941 og 1942, trasket amatørfotograf Charles W. Cushman opp og ned disse gatene på Manhattan med sitt Contax IIA kamera, flere titalls ruller med film og en notatblokk.
Sammenstillingen av bilder fra begynnelsen av 1940-tallet med bilder fra dagens storby gir et unikt innblikk i hvordan verden har forandret seg på få år.
For hva er vel egentlig 70 år når man tenker på at jordkloden er rundt 4,6 milliarder år gammel.
I en by med 8.1 millioner innbyggere og over 46 prosent eier en bil eller flere, er behovet for parkeringsplasser stort. Som et resultat har mange av de gamle nabolagene blitt revet ned og asfaltert for å lage flere parkeringsplasser.
Selv om forskjellene fra 1940-tallet er mange og store, har byen likevel klart å bevare historiske steder som «McSorley's Old Ale House», slik som det var 70 år siden.
- Les:
New Yorks gullalder- i farger
1940-tallet i New York blir ofte referert til som byens gullalder. Krigen var over og USA kom ut av krigen som verdens regjerende mester. New York City ble på mange måter verdensmetropolen og ledende på alt det måtte være fra sport, finans, musikk og kunst.
Fotografer flokket til byen for å fange energien av byen som (klisjé nok) aldri sover.
Så Cushman var ikke den eneste fotografen som vandret rundt på Manhattan med et kamera rundt halsen og et våkent blikk.
Det som gjør Cushmans bilder unike, er filmrullene han brukte. Mens de fleste bildene fra denne tidsepoken ble tatt med svart/hvitt film, brukte han den dyrere Kodachrome-filmen som lot fotografen ta fargebilder.
- Se:
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Alt ligger i detaljene
Det er mer enn godt bevarte fargefotografier som gjør Cushman interessant for historikere og fotointeresserte.
Han tok nemlig også utførlige notater om hvert eneste bilde han tok, med detaljer som dato, gateadresse, navn og yrke til personene han tok bilder av. Han skrev til og med ned hvilke retninger han sto vendt mot da han tok hvert av bildene.
Amatørfotografen Charles W. Cushman, en omreisende forretningsmann, tok over 14,500 Kodachrome fargebilder i en 32 års periode fra 1938 til 1969.